Vi som har jobbet med dette spørsmålet blant annet direkte overfor EU-kommisjonen, gjennom vårt Brussel-kontor mener det fremdeles er en mulighet for at Norge kan nå frem i forhandlingene med EU.
Europakommisjonen ønsker av åpenbare grunner å fjerne alle unntak fra direktiver som medlems- og EØS-land måtte kreve. Likevel bør ikke Norge gi helt opp. Støtten for folkehelsehensyn generelt og alkoholpolitikk spesielt har økt betydelig i EU siden Norge forhandlet EØS-avtalen på begynnelsen av 90-tallet. Det er viktig at Norge bruker denne utviklingen i sin argumentasjon.
Hvorfor er det grunn til å tro at Norge kan vinne frem i denne saken? Det er viktig at Norge legger vekt på at selv om direktivet skaper rettslig klarhet for kringkastere og reklamenæringen i avsenderlandet skapes det ny rettslig uklarhet i mottakerlandene der en nå kan risikere at samme type program forbys eller tillates avhengig av avsender. Videre er det viktig at en ser diskusjonen om restriksjoner av alkoholreklame som en prosess i EU. Alkoholproblematikken er nå anerkjent på EUs folkehelseagenda. Det pågår kontinuerlig saker som endrer både den rettslige og politiske rammen. Det er nå viktig å se det helhetlige bildet for alkoholreklame i EU. En rekke land har dessuten de senere årene strammet inn på reklamelovgivningen.
Frankrike har operert med et lignende alkoholreklameforbud i en årrekke, og endog fått medhold i EF-retten for å praktisere dette.
Restriksjoner av markedsføring av alkohol i EUs medlemsland blir stadig mer vanlig. Kun 3 land i EU (Tsjekkia, Hellas og Luxembourg) har ingen reguleringer utover AVM-direktivet. Reguleringen av markedsføringen i medlemsstatene er stadig i utvikling. Noen av de viktigste som bør nevnes er;
11 EU land har totalforbud mot markedsføring av sprit, Frankrike, Sverige og Norge har forbud mot markedsføring av alle alkoholholdige drikker innen en eller flere mediekanaler. 17 EU land har forbud mot reklame i bestemte tidsperioder (f eks 07:00 – 22:00). Finland (2007), Litauen (2008) og Nederland (2009) er de siste landene som har gjennomført dette. 12 land har spesielt forbud i og omkring barneprogrammer. Dette viser at selv Norge skulle måtte rette seg etter AVM-direktivet, betyr det likevel ikke at reklamerestriksjoner er på vikende front i EU, tvert om.
Internett/digitale media er et område som i mindre grad er regulert, men 13 medlemsstater lar restriksjonene også gjelde internett. Videre er det verd å merke seg at det iflg Eurobarometeret 2010 sier ca. 75 % av EUs befolkning at de ønsker at alkoholreklame overfor barn og ungdom forbys.”
Det er også slik at i Storbritannia, som er det aktuelle avsenderlandet, pågår det en ganske stor diskusjon om alkoholpolitikken. Store aktører som den britiske legeforeningen krever reklameforbud. Norge bør derfor fortsette forhandlingene med Kommisjonen, og støtte seg på den alkoholpolitiske enigheten i EU (EUs alkoholstrategi) der det er relevant og de institusjoner i Kommisjonen som i større grad ivaretar dette slik som DG Sanco (Helsedivisjonen). Om Norge skulle måtte godta AVM-direktivet bør vi snarest opprette bilaterale kontakter med avsenderland for å drøfte hvordan overvåking og kontroll av sendingene, og hvordan man reagerer overfor eventuelle brudd. Vi mener videre at selv om det etter direktivet er avsenderlandets regler som skal gjelde vil det være nødvendig med en forståelse av den norske konteksten for å vurdere reklamens effekt.
Enkelte har hevdet at norsk alkoholpolitikk vil bli satt 40 år tilbake i tid. Men, den gang man etablerte reklameforbudet og ikke minst fikk dette unntaket i EØS-avtalen, hadde ikke Frankrike reklameforbud på TV. Vi hadde ikke en alkoholstrategi i EU og WHO. Og hva angår AVM-direktivet så er det en misforståelse at dette er et totalt frislipp, en demning som brister. Det som er problemstillingen er at Norge som det strengeste landet i Europa kan risikere å få dette totalforbudet svekket. Det er vi selvsagt imot. Det vil være svært uheldig. Men det er noe helt annet enn en demning som brister. Det finnes for eks i AVM-direktivet flere referanser til alkohol, bla et forbud mot reklame spesifikt mot mindreårige; og en artikkel 22 som sier noe om hvordan alkoholreklame ikke skal være. Dette regelverket er faktisk ganske strengt i europeisk målestokk.
Det positivet er at EU når har et bindende regelverk for alkoholreklamene som i seg selv vil ligge langt over hva man hadde i Norge for 40 år siden.
Om Norge må akseptere EUs krav om å åpne for alkoholreklame via norske kanaler som sender fra utlandet, finnes det løsninger som kan hindre dette. Blant annet har vi i Actis foreslått for at Norge bør utrede om overføring av rettet reklame mot norske seere kan stanses gjennom bestemmelser i konsesjonene for norske operatører i det digitale bakkenettene. Videre er det klart at EF-retten i sak mellom Holland og gamblingselskapet Ladbrokes har konkludert med at en nasjon kan blokkere ip-adresser til utenlandske nettsider. Flere EU-land følger nå etter Holland både når det gjelder spillselskap, spillreklame og alkoholreklame. Den norske stat kan også bruke denne dommen om blokkering av ip-adresser i sin argumentasjon med EU. Å regulere internett er sannsynligvis viktigere enn at 1-2 norske TV-selskaper kan annonsere for alkohol, med bakgrunn i at internett er den yngre delen av befolkningens fremste kanal.
Thomas Laudal, som er doktorgradsstipendiat i statsvitenskap ved Universitetet i Stavanger, mener at AVM-direktivet gir Norge større muligheter til å regulere reklame enn det vi ville hatt om vi sto alene. Han mener at både etermedier og nettbaserte medier er i dag grenseoverskridende, og de kan ikke reguleres effektivt uten overnasjonale tiltak.
Det kan godt hende at han har rett. Actis har hatt kontor i Brussel siden 1995. Fra å være en av få aktører (utenom industrien) som jobbet med alkoholpolitiske spørsmål, opplever vi at vi er en av veldig mange. For oss handler det om å holde trykket oppe. Det må også Norge gjøre. Kanskje kan Europa bli fritt for alkoholreklame på sikt. Det er i alle fall det alkoholindustrien frykter.
Anne-Karin Kolstad
Generalsekretær i Actis – Rusfeltets samarbeidsorgan
