Kolstad tror kommunene er skeptiske fordi de ser at det er svake og usikre erfaringer internasjonalt og fordi det etisk sett ses på som problematisk. Helseapparatets oppgave er å yte helsehjelp, og mange mener nok at heroin vanskelig kan kalles helsehjelp.
- I kommunene ser en på nært hold at rusmisbrukerne i første rekke trenger hjelp til sine kompliserte sosiale og psykologiske problemer. Et vedlikehold av heroinbruken er ikke svaret på dette.
I Stoltenbergutvalgets rapport, ble heroinstøttet behandling foreslått som et prøveprosjekt. Fire av utvalgets medlemmer ønsket ikke heroinstøttet behandling, mens de resterende fem gikk inn for at det skal vurderes.
I høringssvarene fra kommunene leser man at kommunene er skeptiske til ordningen av flere grunner. Det økonomiske aspektet pekes på, dette er en dyr ordning som vil komme få tilgode sammenlignet med prisen for ordningen. Mange peker på at man heller bør satse på og bygge ut LAR-behandlingen. Noen mener at det ikke er "medisineringen " som gir effekt, men derimot tett og god oppfølging av det kommunale hjelpeapparatet, med bistand fra tverfaglig spesialisert behandling. Det blir pekt på at tungt opiatavhengige ikke trenger et nytt medikament i tillegg til de tilgjengelige, men en tettere oppfølging i et bedre utbygd støtteapparat.
Alle de største byene i landet har gitt sin høringsuttalelse.
- Man bør spesielt merke seg hva de største byene mener. Heroinstøttet behandling vil være mest aktuelt for storbyene, og
det er også disse kommunene som har størst erfaring med behandling av tung rusproblematikk, sier Anne-Karin Kolstad.
Blant byene som har sendt inn sin høringsuttalelse finner vi både Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand. I Tromsø
gikk først helse- og omsorgsutvalget opprinnelig inn for å støtte forslaget om sprøyterom og forslaget om heroinutdeling,
men da saken kom opp i formannskapet ble forslagene stemt ned. Alle bortsett fra en Arbeiderpartirepresentant gikk imot at
kommunen skulle ha heroinutdeling og sprøyterom.
Utdrag fra uttalelsene: |
|
Oslo: Oslo kommune støtter ikke forslaget om et forsøksprosjekt der heroin inkluderes i LAR, men mener at tilstrekkelig behandlingstilbud
av god kvalitet må etableres, og påpeker at en av de største utfordringene i dag er lange ventelister til LAR-behandling.
Oslo kommune påpeker at LAR er en substitusjonsbehandling, og klientene i LAR er ikke i rus når de er korrekt medisinert.
De kan delta i rusfrie behandlingsprogrammer, få tillatelse til å kjøre bil, mv. Oslo kommune har i stedet valgt å etablere et lavterskeltilbud basert på buprenorfin, for slik å kunne gi hjelp til de aller dårligst fungerende klientene som ikke klarer å komme inn i LAR på ordinær måte.
|
|
Bergen: Forslaget om tidsbegrenset forsøk med heroinbehandling anser Bergen kommune kan være et tiltak som for tidlig avskjærer muligheten for å nå frem med ordinær substitusjonsbehandling i LAR. LAR bør videre, med unntak av vurdering om inntak og i opptrapping/stabiliseringsfaser, være et kommunalt ansvar. Bergen kommune ønsker derfor ikke at det åpnes opp for at behandling med heroin inkluderes i LAR.
|
|
Trondheim: Trondheim kommune mener at forslaget om å dele ut heroin strider mot samfunnets åpenbare plikt til å yte helsehjelp til alle. Forslaget kommer dessuten i konflikt med leger og andre helsearbeideres etiske plikt til å forebygge, behandle og følge opp pasienten over tid. Målet må være at den hjelpetrengende gis mulighet til å ta ansvar for eget liv med god helse og en verdig livssituasjon. Trondheim anbefaler ikke forsøksprosjekt der behandling med heroin inkluderes i LAR.
|
|
Stavanger: Stavanger kommune støtter utvalgets mindretall, og vil fraråde et forsøksprosjekt med utdeling av heroin. Stavanger kommune vil derfor ikke anbefale å åpne for et forsøksprosjekt der behandling med heroin inkluderes.
|
|
Bærum: Bærum kommune støtter ikke utvalgets forslag om et forsøksprosjekt om overvåket utdeling av heroin. Den gruppen som ville fått tilbud om utlevering av heroin i Bærum kommune, ville i alle tilfelle vært svært liten. Kommunen mener at økt tilgang på behandlingsplasser, bruk av godkjente legemidler, styrket rehabiliteringstilbud til de som deltar i LAR-behandling samt økt tilgang på fagkompetanse er helsemessig riktigere satsingsområder innen rusområdet.
|
