|
-I fjor var regjeringen modig nok til å sette opp alkoholavgiftene for første gang siden 2003. At de ikke følger opp dette er skuffende i et ellers stramt budsjett der inntekter er viktig for staten, sier hun. Mindre del av lønna til alkoholKolstad viser til at nordmenn siden 70-tallet stadig har fått tilgang på billigere alkohol. Mens man i 1970 måtte arbeide over seks timer for en flaske av et populært brennevinsmerke var tilsvarende tall for 2011 under to timer. |
|
||
|
- Denne utviklingen kan reverseres, og da må man begynne med avgiftene. En indeksregulering er ikke nok, sier Kolstad, og understreker at stadig færre er misfornøyd med avgiftsnivået (se vedlagte grafikk). Frykter ikke grensehandelKolstad trekker også frem at det er svært få grunner til å frykte økt grensehandel som en følge av avgiftsøkning. Dette utgjør i dag om lag seks prosent av nordmenns totale alkoholforbruk, og alkohol er langt fra lokkevare nummer én når nordmenn reiser over grensa for å handle. - Den største utfordringen ligger etter vårt syn i tax free-handel. Tax free-salget av alkoholholdige drikkevarer har økt kraftig de siste årene og utgjør om lag 1/4 av nordmenns totale alkoholkonsum. I tillegg er ordningen et særtilbud som i hovedsak tilfaller de med høyest inntekt her i landet.For å unngå at tax free-salget tar over enda større andeler av handelslekkasjen i fremtiden, ønsker Actis derfor en debatt om hvordan man kan endre tax free-ordningen slik den fungerer i dag. Actis vil jobbe for at Tax free-salget på sikt skal underlegges Vinmonopolet, slik at overskuddet går direkte til staten. -La oss starte debatten om løsninger på den største handelslekkasjen vi har på alkoholholdige drikkevarer allerede i dag, understreker Kolstad. |
|
||
VEDLEGG







