Ikke færre sprøytenarkomane

Total rekruttering til sprøytebruk – nye og tilbakefall – har holdt seg på ca 3000 personer per år siden 2003. Totalt er det ca 10 000 sprøytebrukere i Norge. Opphør av sprøytebruk i behandling, i fengsel og perioder der brukerne selv slutter er vanlig, men tilbakefall forekommer ofte.

Les mer om: Opphør og tilbakefall vanlig blant sprøytebrukere

- For første gang har vi beregnet summen av nye personer i Norge som rekrutteres til sprøytebruk og personer som faller tilbake til sprøytebruk etter minst ett års pause. Det er ønskelig å kunne skille mellom nye brukere og tilbakefall, men i dag finnes det ikke data og beregningsmetoder som gjør dette mulig, sier SIRUS-forsker Ellen J. Amundsen og understreker at det er vanskelig å gjøre undersøkelser på dette feltet.

Begrenset LAR- effekt
De siste tiårene har man sett at antallet rene heroinister har gått ned over hele Europa for så å flate ut. Med tanke på at det også har vært en formidabel økning i LAR-pasienter siden 2003 kunne man tenkt seg at antallet sprøytenarkomane skulle ha gått ned, men det er ikke tilfelle.

En stadig større andel av de sprøytenarkomane i dag har amfetamin som hovedrusmiddel og mange er blandingsmisbrukere som injiserer både amfetamin og heroin. Avhengigheten av amfetamin lindres ikke av legemidlene man har tilgang til i LAR-programmet.

-Når man startet opp med LAR tok man inn de som hadde lengst fartstid som heroinmisbrukere og som dermed var de mest motiverte. Nå har man mindre strenge inntakskrav og flere slutter. Vi ser at enkelte går ”ut og inn” av programmet og bruker sprøyter i perioder.  Noen injiserer samtidig som de er i LAR og dette kan være både heroin og amfetamin, forteller SIRUS- forskeren.

Norsk sprøytekultur
Norge er kjent for å ha en spesielt destruktiv injiseringskultur sammenlignet med mange andre europeiske land. Det deles ut flere sprøyter i Norge per innbygger enn i noe annet land i Europa.

- I Norge har vi hatt en injiseringskultur siden 70-tallet. Andre land opplevde en bremse i injiseringskulturen på 80- og 90 tallet etter HIV- epidemien som skremte brukerne. I Norge har vi hatt få dødsfall knyttet til HIV, forteller Amundsen.

I land som Nederland og Spania er det langt mer vanlig å røyke eller sniffe stoffene. Dette er tryggere med tanke på risiko for overdose, men man får en svakere ruseffekt.

- Norske narkomane søker i større grad det ekstreme. De vil ha det sterke ”kicket” de får av å injisere stoffene. Kanskje henger dette sammen med at vi i Norge også er kjent for en fyllekultur der vi søker ”kick”? Også alkohol inntas i store mengder av gangen i Norge i motsetning til hva vi ser i for eksempel Søreuropeiske land, sier Amundsen.

Det er dokumentert at sprøytenarkomane i Norge tar store risiko med høye doser nettopp for å oppnå dette ”kicket”.

- Dersom man er vant til å injisere, så er det vanskelig å gå tilbake til å røyke heroin fordi man aldri vil få like sterk effekt, forklarer Amundsen.

Amundsen mener likevel at en økt satsing på å få brukerne til å røyke heroin kan være et gunstig tiltak for å hindre rekruttering.

Foregår i det skjulte
Inntak av narkotiske stoffer ved bruk av sprøyter foregår i stor grad i det skjulte og det er ikke lett å gi gode og presise tall for omfang av og rekruttering til gruppen av sprøytebrukere. Omfang av sprøytebruk i Norge beregnes ut fra tall for overdoser og dødelighet av overdoser blant sprøytebrukere. Totalt var det mellom 8800 og 12 500 sprøytebrukere i Norge i 2009. Men til nå har det ikke vært tall for rekruttering.

Til beregningen av total rekruttering - nye og tilbakefall - benyttes endring i omfang over tid og anslag på opphør av sprøytebruk. Totalt var det mellom 2200 og 3500 personer i 2008. Bruken kan opphøre ved at sprøytebrukerne selv slutter, gjennom behandling, under fengselsopphold eller ved dødsfall.

Ellen Amundsen ved SIRUS har utviklet metoden og foretatt beregningen, som er publisert i tidsskriftet European Addiction Research: A method to estimate total entry to hard drug use. The case of intravenous drug use in Norway