Kjære statsminister
Vi vil gjerne få orientere deg om noen utfordringer som Junior- og barneorganisasjonen JUBA har sendt til helse- og justispolitikerne på Stortinget:
• Å synliggjøre det viktige narkotikaforebyggende arbeidet som drives lokalt.
• Å styrke den allerede massive motstanden mot narkotika i den norske befolkningen.
• Å framheve narkotikaforbudet som en bærebjelke i en vellykket politikk.
Vi håper naturligvis på drahjelp fra fagpolitikerne på dette viktige området. Samtidig er ruspolitikken mye mer ett et spesialisert fagtema. Det handler om velferd og helse og trygghet for veldig mange her i landet. Derfor håper vi også at du som landets fremste tillitsvalgte kan bidra til økt oppmerksomhet om den forebyggende narkotikapolitikken.
Vi har en narkotikadebatt her i landet som regelmessig går av sporet fordi mange medier og enkelte politikere er mest opptatt av perifere fenomener som gir gode medieoppslag og billige politiske poenger. Samtidig blir de viktigste elementene i narkotikapolitikken usynliggjort og ignorert.
Landsmøtet i Junior- og barneorganisasjonen JUBA har med glede notert at Norge kommer godt ut på europeiske statistikker over andel av barn og unge som prøver eller bruker illegale stoffer regelmessig. Vi ligger rett og slett på bunnen av statistikken. Det vil si – på toppen! I nesten ingen andre europeiske land velger så mange unge å si nei til narkotika. Og tallene har utviklet seg i positiv retning det siste tiåret.
Men dette er en situasjon som alltid vil være under press. Det er ingen grunn til å ta vellykte resultater og en sterk opinion for gitt. Derfor har vi som frivillig barne-organisasjon en utfordring til politikere, medier og fagfolk som deltar i narkotikadebatten: Dere må bidra til å synliggjøre og styrke det aller viktigste i norsk narkotikapolitikk - den utbredte og sterke viljen hos både voksne og ungdom til å holde oppvekstmiljøene fri for narkotika.
Altfor mange som burde vite bedre, ser ut til å tro at det viktigste i narkotikapolitikken skjer foran Oslo S og i noen parker i noen av storbyene. Ja, problemet er mest synlig slike steder. Og de rusavhengige som ender opp slik på utstilling er en del av narkotikaproblemet og fortjener både oppmerksomhet og hjelp.
Men hovedinnsatsen må settes inn på det forebyggende området. Slik sparer vi mest menneskelig lidelse. Da må politikere og medier vie forebygging mer oppmerksomhet. I dag blir det forebyggende arbeidet av mange tatt for gitt og oppfattet som uspennende. Kanskje uegnet for tabloid journalistikk og dermed også uinteressant?
I Norge har vi den mest effektive kombinasjonen av forebyggende innsats: Forbud mot narkotika, folks motvilje mot å alminneliggjøre narkotika og lokalt kulturarbeid som gir barn og unge meningsfylte og trygge fritidsmiljøer. En uslåelig kombinasjon!
Det aller viktigste i narkotikapolitikken handler egentlig ikke om narkotika. Det dreier seg om organiserte fritidstilbud for barn og unge. Og det handler om det usynlige nettverket av voksne som tar ansvar for oppvekstmiljøet for sine barn. Det handler om samtalene folk i mellom i nabolaget, ved kjøkkenbordet, i lunsjpausene, på skolene og i barnehagene, i idrettslagene og i foreninger og menigheter: “Vi vil ikke ha noe narkotika her hos oss”.
Så vanlig og samtidig så viktig. Det er så alminnelig og så stort at verken media eller politikere ser ut til å legge vekt på det.
Det er i hvert fall ikke tiden for å slakke på lovgivningen på narkotikaområdet. Dét vil være et svik mot alle de som sørger for at narkotika tross alt er et lite problem her i landet. Vi kan helt sikkert finne mer effektive reaksjoner enn bøter for narkotikabruk. Interessante alternativer er allerede under utprøving. Men det må ikke være noe tvil om at barn, unge og foreldre fortjener den støtten fra storsamfunnet som et klart forbud mot narkotika er.
Vi i Junior- og barneorganisasjonen JUBA forventer klar tale fra våre politikere på dette punktet.
Med hilsen fra
Junior- og barneorganisasjonen JUBA
Dag Endal
Leder
