- De rusavhengige blir nok en gang taperne i tautrekkingen mellom stat og kommune, sier generalsekretær i Actis –
Rusfeltets samarbeidsorgan, Anne-Karin Kolstad. Hun mener statsbudsjettet ikke sikrer kommunene nok i økte ressurser, og peker
på FN mener at de mest bærekraftige og vellykkede behandling og omsorgsalternativene er tilpasset lokale behov og integrert
i lokale systemer og tjenester.
- I Oslo er satsing på Rusakutten og LASSO- prosjektet eksempler på god lokal samhandling mellom stat og kommune
til det beste for brukerne. Å pålegge kommunene å overta spesialisthelsetjenestens oppgaver uten å gi tilstrekkelig med økonomiske
ressurser er imidlertid betenkelig når vi vet hvordan kommunene sliter fra før. Selv om det er en
mindre økning øremerket rusmidler i budsjettet har rusfeltet et mangeårig etterslep som skal tettes.
Det nytter å satse
Kolstad savner også en helhetlig debatt om muligheter og utfordringer for de rusavhengige og
hvilke tiltak som bør prioriteres.
- Norge har de siste årene vært preget av en polarisert narkotikadebatt. Debatten har handlet om for eller imot heroinstøttet
behandling og/eller legalisering eller ikke. Vi må slutte å kaste bort tiden på heroindebatten (HAB) nå som et offentlig oppnevnt
panel har konkludert at det ikke er hensiktsmessig. De rusavhengige trenger at vi retter
fokus mot å få rehabilitert flest mulig. Det inkluderer også de som er i LAR, sier generalsekretæren.
Opptrappingsplanen for rusfeltet ble lagt fram i 2007, men fortsatt står mange i behandlingskø. Actis er glade for at regjeringen
har besluttet å droppe anbudsrunden for de ideelle frivillige behandlingsstedene, men påpeker at det må sikres mer midler
slik at man kan opprettholde flere langtidsplasser som får folk ut av avhengigheten.
- Etter behandlingen må oppfølgingen være tett. Dette må være hovedfokuset for rusomsorgen og der innsatsen må settes inn
for fullt i hver enkelt kommune. Vi trenger et rusfelt som tror at det nytter å satse på rusfrihet. Ingen rusavhengig eller
pårørende skal behøve å oppleve at samfunnet har gitt opp kampen de kjemper, sier Anne Karin Kolstad.
