I notatet påpeker legeforeningen at Norge har et lavt totalkonsum av alkohol sammenliknet med andre land i Europa, og at dette
er en følge av streng regulering av tilgang til alkohol gjennom avgifter, utsalgssteder og skjenkebestemmelser. Et annet sentralt
virkemiddel er regulering av inntak av alkohol i risikosituasjoner. Det er oppnådd kraftige reduksjoner i antallet skader
i trafikken ved håndheving av strenge promillegrenser for bilførere.
Legeforeningen har i lengre tid hatt fokus på alkohol som en av de livsstilsfaktorene som kan påvirke folks helse i negativ
retning. Foreningen har tatt til orde for å videreføre en restriktiv alkoholpolitikk i landet og uttrykt sin bekymring for
endringer i drikkemønster og økning i totalkonsum.
Legeforeningen mener at:
- De viktigste tiltakene for å begrense alkoholskader er å redusere tilgangen på alkohol gjennom høye avgifter på alkohol, opprettholdelse av Vinmonopolet og streng håndheving av skjenkebestemmelser og en streng promillegrense ved kjøring av bil og båt.
- Forebyggende arbeid er et samfunnsansvar og må foregå på mange arenaer; skolene, arbeidsplassene, utelivet og der organiserte fritidsaktiviteter finner sted.
- Legers kompetanse når det gjelder alkoholavhengighet og risikofylt alkoholbruk må yrkes og kompetansen settes inn i et tverrfaglig perspektiv.
- Spesialiteten i rus- og avhengighetsmedisin må opprettes.
- Forskning relatert til alkoholbruk og alkoholskader må styrkes.
- Økt fokus på både forskning på kvinners alkoholforbruk og utvikling av differensierte behandlingstilbud for kvinner er nødvendig.
Bakgrunn og begrunnelser;
Alkoholforbruket i et samfunn er bestemt ut fra en rekke forhold. Alkohol har vært brukt som et nærings- og nytelsesmiddel
gjennom århundrer og forbruket har vært bestemt ut fra kulturelle, politiske og økonomiske forhold. Det er godt dokumentert
at regulering av tilgang til alkohol gjennom pris og tilgjengelighet påvirker totalkonsumet i samfunnet. Videre er det klare
sammenhenger mellom totalforbruk og omfang av helseskader.
De fleste helseskader oppstår under ruspåvirkning av personer som ikke har et avhengighetsforhold til alkohol, ofte knyttet
til drikkeepisoder som anses som en normal del av kulturen vår. Olsenutvalget sa i sin utredning at rusmidler er viktigste
faktor bak drap i Norge1. Legeforeningen vil understreke at det viktigste arbeidet for å forebygge alkoholskader foregår på
andre arenaer enn i helsesektoren; i skolen, på arbeidsplasser, der uteliv finner sted og der organiserte fritidsaktiviteter
finner sted2. Legene kan bidra til å ansvarliggjøre politikere og andre samfunnsaktører ved å belyse og informere om de områdene
som har størst effekt på folkehelsen.
Samtidig er det viktig å motvirke unødig medikalisering av det forebyggende arbeidet ved ensidig fokus på individuell risiko.
Legeforeningen mener derfor at den viktigste oppgaven vi som organisasjon har, er å bidra til at hele samfunnet er kjent
med de helsemessige konsekvensene som kan følge av et høyt alkoholforbruk og hvilke virkemidler som er effektive i forebyggingen
av disse.
Opplysningskampanjer og grupperettede tiltak, som for eksempel målrettet informasjon mot spesielle aldersgrupper(skoleungdom,
foreldre etc.), har som enkeltstående tiltak ikke vist seg å ha dokumentert effekt på alkoholkonsumet i et samfunn. Tiltakene
kan likevel ha en viktig betydning for å oppnå legitimitet til en streng regulering av alkoholforbruket. Satt inn i en slik
sammenheng kan tiltakene bidra til et fokus på alkoholens skadevirkninger.
Legene har en viktig rolle overfor enkeltmennesker i å hjelpe dem med å få kontroll over risikabelt alkoholforbruk. En rekke
studier har vist at kartlegging av forbruk kombinert med enkle intervensjonsmetoder kan redusere risiko for enkeltpersoner.
Slike tiltak er aktuelle både i primærhelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten og i bedriftshelsetjenesten. Kartlegging og
enkel intervensjon kan redusere helseskader av alkohol. Legeforeningen vil derfor arbeide for at kartlegging av alkoholforbruk
og intervensjon ved påvist risiko skal være en integrert del av legenes helsefremmende arbeid og at legenes kompetanse og
innsats på dette feltet økes. Alkoholavhengighet er en sammensatt lidelse, der både sosiale, psykiske og fysiske forhold påvirker
utvikling av avhengigheten. Det er derfor nødvendig å ha en bred tilnærming til behandlingen. Det er dokumentert at spesifikke
behandlingsmetoder kan være nyttige. Enkelte legemidler har også vist seg å kunne påvirke forløpet av en behandling. Det er
imidlertid mye vi i dag ikke vet om behandlingseffekter. Det er antakelig nødvendig å adressere alle forhold som påvirker
den enkeltes alkoholproblem. Legeforeningen vil jobbe for at eksisterende kunnskap samles og at legenes kompetanse styrkes.
Vi vil også jobbe for at legenes kompetanse settes inn i et tverrfaglig behandlingsperspektiv. Legeforeningen har foreslått
opprettelsen av ny spesialitet i rus og avhengighetsmedisin. Opprettelsen av egen spesialitet kan sikre kvalitet og det medisinskfaglige
perspektivet i pasientbehandlingen.
Det må imidlertid mer forskning til for å gi oss bedre svar på effektive behandlingstiltak.
Norge har gode forskningsmiljøer som bidrar til å øke vår kunnskap på området. Et av delmålene i opptrappingsplanen for rusfeltet
er å styrke forskning og undervisning. Det er etablert et rusforskningsprogram under Norges forskningsråd og etablert et eget
forskningssenter ved Universitetet i Oslo. Det er viktig av disse forskningsmiljøene får videreført sitt arbeide slik at vi
får frem nødvendig kunnskap om behandlingstiltak.
Samtidig med en generell økning i alkoholforbruket i samfunnet, har kvinner økt sitt inntak. Det har vært gjort lite forskning
på kvinner med alkoholproblemer og utvikling av differensierte behandlingstilbud også tilpasset kvinners behov har hatt for
lite fokus.3 Spesielt viktig er det at unge kvinner og kvinner i fertil alder blir gjort kjent med de skadevirkninger alkohol
har på foster. Men man ser at kvinners toleranse for alkohol er lavere enn menns. Anbefalte grenser for risikoadferd hva alkoholinntak angår
gjenspeiler dette, med grense for menn satt til 13 enheter/uke mens den for kvinner er satt til 9/uke.
Endringer i alkoholforbruk i landene omkring oss vil påvirke oss i stor grad. Internasjonaltsamarbeid innenfor forskning og fagutvikling er nødvendig for å styrke arbeidet med å forebygge og behandle alkoholskader.
Les mer om legeforeningens policynotat om alkohol på legeforeningens nettsider
