Alkohol og andre rusmidler er ofte en medvirkende årsak til dødsfall i trafikken. Det bekrefter en studie som Folkehelseinstituttet har gjort i samarbeid med de øvrige nordiske landene.
De nordiske landene har samarbeidet om en omfattende studie på sjåfører som omkom i trafikken i 2001 og 2002. De døde enten i kollisjoner, utforkjøringer eller andre typer ulykker. Til sammen er blodprøver fra 1200 sjåfører analysert for alkohol, legemidler og ulovlige rusmidler, i alt over 200 stoffer.
Flertallet av omkomne sjåfører var menn i alderen 20-29 år. Bare om lag 15 prosent av de omkomne sjåførene var kvinner.
42 prosent hadde stoffer i blodet
Samlet sett hadde om lag fire av ti eller 42 prosent av sjåførene alkohol og/eller andre stoffer i blodet, mens 58 prosent ikke hadde brukt alkohol, andre rusmidler eller legemidler like før ulykken.
Alkohol eller alkohol i kombinasjon med andre rusmidler og legemidler var vanligst. En lavere andel hadde bare legemidler eller ulovlige rusmidler i blodet.
De vanligste ulovlige rusmidlene som ble funnet i de nordiske landene, var amfetamin og THC fra cannabis. Det vanligste legemiddelet var benzodiazepiner, som tilhører gruppen sovemidler og beroligende midler.
Mer rusmidler ved eneulykker
Forskerne har delt dødsfallene i to grupper – ulykker der bare én bil er involvert, og ulykker med to eller flere biler. Den første typen kalles eneulykker og er ofte utforkjøringer. Ulykker med to eller flere biler er som regel kollisjoner.
I de såkalte ene-ulykkene hadde 60 prosent av sjåførene brukt alkohol og/eller andre stoffer. I ulykker med to eller flere involverte biler hadde 30 prosent av sjåførene brukt alkohol og/eller andre rusmidler.
Flere unge sjåfører med stoffer i blodet
Forskerne fant også forskjeller mellom ulike aldersgrupper. I ene-ulykker hadde 66 prosent av omkomne sjåfører under 30 år brukt alkohol og/eller andre stoffer. For de over 50 år var andelen 48 prosent.
Flere med ulovlige rusmidler blant omkomne sjåfører i Norge
Totalt sett var andelen sjåfører som hadde brukt alkohol eller andre stoffer, om lag den samme i Norge, Sverige og Finland. Når man ser nærmere på hvilke stoffer sjåføren hadde brukt, kom det fram forskjeller mellom landene. I Norge var det en større andel omkomne sjåfører som hadde brukt legemidler og ulovlige rusmidler enn i de andre nordiske landene.
- Dette kan tyde på at det blant de norske sjåførene var flere med misbruksproblemer enn i Sverige og Finland, skriver forskerne i artikkelen som er publisert i tidsskriftet Accident Analysis & Prevention.
Legemidler og ulovlige rusmidler var ofte brukt i kombinasjon med alkohol. Resultatet viser at det er viktig å undersøke bruk av både alkohol, legemidler og ulovlige rusmidler i forbindelse med trafikkulykker.
Forebygging?
- Hva kan gjøres på forebyggingssiden?
- Studien tar ikke opp dette temaet, sier divisjonsdirektør Jørg Mørland som er førsteforfatter på studien. - En mulighet er at det nye systemet som iverksettes i Norge fra 1.1.2012 kan bidra til å styrke oppmerksomheten overfor dette største problemet for sikkerheten på veiene, og dermed ha en viss forbyggende virkning.
Fra 1. januar 2012 innføres faste konsentrasjonsgrenser for stoffer i blod, på samme måte som vi i dag har promillegrenser for alkohol.
Den nordiske studien tar ikke for seg ulykkesårsakene, men det er nærliggende å anta at rusmiddelbruken medvirket til ulykken i mange av tilfellene. Stikkprøver fra ”vanlig trafikk” viser at bare 0,4 til 1,4 prosent av sjåførene har alkohol eller rusmidler i kroppen, mens andelen blant de omkomne i den nordiske studien altså var 42 prosent i gjennomsnitt.
Representativt utvalg
I Finland og Sverige ble over 90 prosent av de omkomne sjåførene obdusert, mot bare 47 prosent i Norge. Siden man i Norge kunne få blodprøve fra vel 70 prosent av sjåførene, kunne derfor den samlede nordiske analysen gjøres på grunnlag av 71 prosent av de omkomne i 2001 og 2002. Disse ansees å være representative for alle omkomne sjåfører. Sjåfører fra Danmark og Island er ikke inkludert i alle analysene fordi man her fikk prøver fra under halvparten av sjåførene.
Litteratur: Jørg Mørland, Anni Steentoft, Kirsten Wiese Simonsen, Ilkka Ojanperä, Erkki Vuori, Kristin Magnusdottir, Jakob
Kristinsson, Gunnel Ceder, Robert Kronstrand and Asbjørg Christophersen. Drugs related to motor vehicle crashes in northern
European countries: A study of fatally injured drivers.Accident Analysis & Prevention
Volume 43, Issue 6, November 2011, Pages 1920-1926
