En ny handlingsplan fra Regjeringen om vold i nære relasjoner er på trappene, og denne gangen har myndighetene signalisert at fokus i større grad vil bli rettet mot forebygging. Samtidig vet vi at alkohol og vold er vevet sammen, og at tiltak som begrenser folks alkoholkonsum også kan ha en voldsforebyggende effekt. Imidlertid handler forskningen på feltet hovedsakelig om vold generelt sett, uten at relasjonen mellom de involverte parter er tatt i betraktning.
Et aktuelt spørsmål er derfor om koblingen til alkohol også gjelder den volden som finner sted i nære relasjoner, og om man kan anta at omfanget av slik vold vil avta hvis alkoholkonsumet i befolkningen går ned. Alkohol og vold i parforhold Internasjonal forskning tyder på at alkohol er relatert til et bredt spekter av vold, også den som forekommer i samliv og parforhold (1-3).Eksempelvis tyder tallmateriale fra USA på at mellom en femtedel og drøyt halvparten all partnervold er knyttet til alkohol i den forstad at minst en av partene har vært alkoholpåvirket (1).
En landsdekkende norsk befolkningsundersøkelse (4) avdekket funn som peker i samme retning. Blant kvinner som var blitt utsatt for fysisk maktbruk fra ektefelle eller samboer, svarte drøyt en av fire at partneren deres hadde brukt alkohol eller andre rusmidler da den siste voldsepisoden fant sted. Annen forskning har vist at problemdrikking i tenårene henger sammen med økt risiko for å utøve partnervold i ung voksen alder, og at dette gjelder for både kvinner og menn (5). Videre har studier basert på kliniske utvalg funnet at sannsynligheten for at voldelige menn angriper partneren sin øker når de er har drukket, og at den volden som utøves i alkoholrus som regel er grovere enn den som finner sted i edru tilstand (2).
Det er også mye som tyder på at behandling av alkoholmisbruk blant menn som også er voldelige kan bidra til at voldsbruken på den private arena avtar. Det er ikke et vanntett skille mellom ofre og utøvere når det gjelder partnervold. De mest utbredte og minst alvorlige formene for slik vold er det vel så ofte kvinner som menn som står bak, og ofte er begge parter fysisk aggressive (6,7). Mange studier - også norske - har da også funnet en sammenheng mellom alkoholbruk og utsatthet for vold i parforhold.
En av dem bygget på et tilfeldig utvalg av oslobefolkningen, og resultatene viste at andelen ofre for partnervold økte med økende beruselsesfrekvens for begge kjønn (8). En annen norsk studie fant at andelen unge som hadde opplevd at moren deres var blitt utsatt for partnervold var markant forhøyet blant de dem som ga uttrykk for at mor drakk tett og var ofte var beruset (9). Forskningen på dette feltet handler nesten utelukkende om studier av enkeltindivider, men en svensk studie fant at det samlede omfanget av politirapportert kvinnemishandling varierte med totalkonsumet av alkohol i befolkningen (10): Når konsumnivået var høyt, var også forekomsten av slik vold høy, mens det motsatte var tilfellet når konsumnivået var lavt.
Nyere forskning fra ulike land tyder dessuten på at koblingen mellom alkoholens tilgjengelighet og voldsforekomsten i samfunnet også gjør seg gjeldende for den volden som utspiller seg i samliv og parforhold (11,12). Mange har tatt til orde for at menns vold mot kvinner i nære relasjoner har andre forklaringer enn andre former for fysisk maktmisbruk, og at slik vold er å anse som et uttrykk for kvinners underordnede posisjon i samfunnet. I et slikt perspektiv er stikkordene makt og kontroll - over kvinner. På den annen side har flere studier vist at menn som utøver partnervold, ofte er fysisk aggressive også i andre sammenhenger (13). Som beskrevet, framstår dessuten alkohol er en viktig fellesnevner ulike typer vold, inkludert den som finner sted i nære relasjoner. Det er derfor nærliggende å anta at forklaringer som gjelder koblingen mellom alkohol og vold generelt også har relevans for den sammenhengen som spesifikt dreier seg om partnervold.
Alkohol og vold mot barn
Nyere SIRUS-forskning har kommet fram til at 50.000-150.000 norske barn lever sammen med voksne som har risikofylte drikkevaner, og at ungdom med foreldre som er ofte beruset også er mye mer utsatt for vold i hjemmet enn andre unge (14). Liknende sammenhenger avtegnet seg i Mossige & Stefansens undersøkelse av 18-19 år gamle skole-elever fra hele landet (9). Blant alle ungdommene i studien svarte 5% at de var blitt utsatt for grov vold fra faren sin i løpet av oppveksten, men blant dem som oppga at faren deres drakk daglig gjaldt dette 20%. Tilsvarende analyser av mors voldsutøvelse og alkoholbruk ga tilnærmet like resultater. I USA er det estimert at om lag 80 % av alle tilfeller av mishandling og/eller vanskjøtsel dreier seg om foreldre som har alkohol- eller narkotikaproblemer, mens beregninger foretatt i ulike EU-land har kommet fram til at alkoholmisbruk alene er en faktor i 10%-50% av tilfellene (15).
Økonomiske vansker, psykiske problemer, tidlige atferdsproblemer, ekteskapskonflikter, og belastende oppvekstforhold i egen barndom, er andre kjennetegn ved den gruppen foreldre som tyr til vold eller som står bak alvorlige tilfeller av omsorgssvikt. Hvor mye rusproblemene isolert sett har å si, er et uavklart spørsmål. At en vedvarende rusbelastet livsstil svekker evnen til å yte omsorg er det derimot hevet over tvil. Barn blir også eksponert for vold mellom foreldrene, og i en del tilfeller er denne volden koblet sammen med foreldrenes misbruk av rusmidler. Ikke overraskende har en slik opphopning av oppvekstbelastninger vist seg å være særdeles ondartet, både på kort og lang sikt (16).
Også på dette feltet, handler forskningen nesten utelukkende om studier på individnivå. En undersøkelse fra USA avdekket imidlertid at forekomsten av barnevernssaker - uavhengig av lokalbefolkningens sosioøkonomiske sammensetning - varierte med tettheten av alkoholutsalg i nærmiljøet og hvordan den endret seg over tid (17). Konklusjonen var at en reduksjon i antall steder der folk kan få kjøpt drikkevarer trolig kan bidra til at omfanget av omsorgssvikt og barnemishandling avtar. Årsaksforhold og implikasjoner for tiltak Å fastslå med sikkerhet at alkohol er en årsak til vold, og at dette også er tilfellet for den volden som finner sted i nære relasjoner, er ikke mulig. Alt i alt er det likevel mye som tyder på at de statistiske sammenhengene - i hvert fall til en viss grad - gjenspeiler et årsaksforhold.
Det også klare holdepunkter for at det først og fremst er alkoholrusen, og ikke et lavt alkoholinntak, som kan være utslagsgivende. Fordi det typiske drikkemønsteret i Norge er beruselsesorientert, og det også mer volds¬fremmende enn hva tilfellet er i mange andre vestlige land. Bare en brøkdel av alle drikke-episoder opp med vold. Andre risikofaktorer og utløsende forhold må åpenbart også være til stede. Inntak av alkohol kan føre til redusert vurderingsevne og svekket impulskontroll, noe som kan utløse aggressiv atferd hos enkelte individer under visse betingelser. Det er denne måten å beskrive årsaksforholdet på foreliggende forskning støtter opp under, og som antakelig også er gyldig for mye av den volden som utspiller seg i samliv og parforhold.
I likhet med annen vold, kan den akutte alkoholrusen trolig også øke risikoen for å utøve fysisk aggressiv atferd mot barn - både blant foreldre som har et misbrukspreget drikkemønster og blant dem som ikke har det. Alkoholens sannsynlige innvirkning på forekomsten av vold i nære relasjoner har implikasjoner for både forebygging og behandling. Det kan forventes at tiltak som reduserer totalkonsumet i befolkningen ikke bare begrenser omfanget av fyll og problemdrikking, men trolig også har en forebyggingseffekt med hensyn til både partnervold og vold mer generelt. Slike tiltak kan muligens også legge en viss demper på omfanget av omsorgssvikt og vold mot barn, men her er grunnlaget for å trekke konklusjoner svakere. Ellers tyder forskningen på at det er hensiktsmessig å samordne behandlingsopplegg som i utgangpunktet dreier seg om enten volds- og aggresjonsproblematikk eller om problemfylt drikking.
