Trenger psykisk hjelp

At rusavhengige sliter psykisk er et velkjent fenomen. Mindre kjent er det at tilnærmet halvparten som har gjennomført rusbehandling har så dårlig psykisk helse at de burde fått profesjonell hjelp.

psykisk helserusbehandlingSkrevet av   |  02.02.11 - 11:40 | Skriv ut

I følge en ny norsk undersøkelse har 82 prosent av de som blir lagt inn til rus- og avhengighetsbehandling så dårlig psykisk helse at de kan ha behov for psykisk utredning og mulig behandling. Etter gjennomført rusbehandling er det fortsatt 44 prosent som har så store psykiske plager at de trenger spesialisert hjelp, skriver nettstedet forskning.no.
Til sammenligning har 11,4 prosent av normalbefolkningen dårlig psykisk helse.

44 prosent trenger hjelp
Psykolog og doktorgradsstipendiat Ellen Margrethe Hoxmark ved Universitetet i Tromsø står bak studien av 296 pasienter som har gjennomført behandling ved rusklinikk .

– Ved avsluttet rusbehandling har hele 44 prosent av pasientene så store psykiske lidelser at de kunne trengt hjelp. Grunnen til at så mange fortsatt sliter etter utskrivelse, kan være at det er lite fokus på psykiske problemer i rusbehandlingen, sier Hoxmark.

Resultatene fra studien ved Universitetet i Tromsø er svært interessante med tanke på å forhindre tilbakefall til rusbruk.

-  Studien viser at de underliggende psykososiale forholdene har stor betydning for rusproblematikken. Behovet for psykisk hjelp og langsiktig oppfølging har vært undervurdert, kommenterer Anders Ulstein i Actis.

Hoxmarks forskningsprosjekt ble gjennomført i perioden 2007–2009. Da fikk alle pasienter ved fem rusbehandlingsenheter i Tromsø og Narvik, og som var i stand til å gi samtykke, tilbud om å delta på en spørreundersøkelse ved innleggelse og utskrivelse.

Pasientene ble blant annet spurt om hva de ruset seg på, hvor mye de hadde ruset seg, og om de var motivert til å endre sin bruk av illegale rusmidler. Målet var å studere pasientenes psykiske helse og velvære.

Abstinensfasen kan både utløse og forsterke symptomer på psykiske problemer. Det å bli innlagt kan også være en stressende situasjon som kan forsterke symptomer på psykiske problemer.

Kvinner sliter mest

Kvinnene kom dårligere ut enn menn. De hadde flere symptomer på dårlig psykisk helse, og hadde lavere grad av velvære ved innleggelse.

– Dette gjenspeiler seg i tidligere prosjekter der kvinner gjennomsnittlig rapporterer om flere symptomer på psykiske problemer enn menn, poengterer Hoxmark.

Tall viser at kvinnene derimot hadde en høyere grad av positive endringer i løpet av innleggelsesperioden.

– Dette er et kjent fenomen – det er høy sannsynlighet for å finne størst endring hos de som skårer høyest i utgangspunktet, sier Hoxmark.

De som rapporterte en mer alvorlig bruk av rusmidler ved innleggelse, opplevde større reduksjon i symptomer på psykiske problemer i løpet av behandlingen.

Motsatt av normalbefolkningen

Hoxmark ble forundret over forholdet mellom psykisk helse og grad av utdannelse.

– Det faktum at symptomene på psykiske problemer endret seg mindre under oppholdet hos dem som hadde utdanning utover obligatorisk grunnskole, var overraskende for oss.

Det er det motsatte funnet i forhold til befolkningsundersøkelser.

– Vi har stilt spørsmål om behandlingen som tilbys er bedre tilrettelagt for de med lavere utdannelse, eller om det å ha høyere utdannelse, og samtidig ha så alvorlige rus- og avhengighetsproblemer at man blir innlagt, kan utgjøre et tap i sosial status som virker negativt inn på den psykiske helsen.

Studien til Hoxmark viser også at de som gjennom sin rusavhengighet mistet sine faste aktiviteter, hadde et lavere nivå av velvære ved innleggelse.

Hoxmark stiller derfor spørsmål om større tap av aktiviteter fører til en sorg over tap av sosial status, påvirker opplevelsen av velvære.

Diskuter

Post din kommentar

Kalender - Hendelser som kommer

nov
m t o t f l s
1 2
3 4 5 6 7 8 9
10 11 12 13 14 15 16
17 18 19 20 21 22 23
24 25 26 27 28 29 30
Idium webpubliseringWEBPUBLISERING