Ønsketenkning om vin og hjernen

De siste dagene har mange medier slått opp at man blir smartere og klokere av å drikke vin. Bakgrunnen er en undersøkelse i Tromsø som viser at moderate vindrikkere har bedre hjernefunksjon enn andre. Men rapporten i et vitenskapelig tidsskrift sier ikke at dette skyldes vinen, påpeker psykiater og spesialrådgiver hos Actis, Hans Olav Fekjær.
— Studien slår fast at forskjellen i hjernefunksjon kan skyldes forskjeller i “sosioøkonomisk status, gunstigere kosthold and andre livsstilsvaner”. Det synes å være dristig å tro at alkohol er en slags universalmedisin som virkelig hjelper mot alt dette. Det har nok et innslag av ønsketenkning når noen, særlig i mediene, hevder at forskjellene i sykelighet må skyldes alkohol eller vin og ikke noen av de mange andre livsstilsfaktorene som skiller gruppene, sier Fekjær.

— Som kjent går for tiden en av middelklassens gjeldende normer ut på at en skal drikke alkohol, men med måte. Av dem som nå ikke drikker alkohol, er få overbeviste avholdsfolk. Flertallet av ikke-drikkere er en nokså marginalisert gruppe, som har lav inntekt og utdanning, en passiv livsstil, overvekt, oftere er ensomme og deprimert osv. Som gruppe har derfor måteholdne på mange måter en sunnere livsstil. Det er påvist at særlig vin-drikkere i Nord-Europa på mange måter har en sunnere livsstil enn de fleste andre: De spiser mindre mettet fett, mer frukt, grønnsaker, fisk osv., og trener mer, mener Hans Olav Fekjær.

Han synes det derfor er lite overraskende at måteholdne har mindre forekomst av mange tilstander som påvirkes av livsstil. Dette gjelder ikke bare hjertesykdom, som har fått mest oppmerksomhet, men også mange tilstander hvor vi ikke kan forestille oss at alkohol er en årsaksfaktor: Ulykker, lungekreft, kreft i øvre spiseveier, demens og til og med hoftebrudd.

— Studiene forsøker gjerne å korrigere for noen livsstilsfaktorer, men langtfra alle. Vi kan regne med at tilsvarende undersøkelser for hundre år siden ville vist at sigaretter beskytter mot den den gang viktigste sykdommen, tuberkulose. Røyking forekom særlig hos bedrestilte, mens tuberkulose var mest utbredt i lavinntektsgrupper. Eventuelle studier ville neppe klart å korrigere for alle relevante faktorer, avslutter Fekjær.

Hans Olav Fekjær har skrevet en kronikk om vin og hjernefunksjon, som ble trykket i dagbladet 24. august 2010.

Les saken om studiet fra Tromsø på vg.no

Hør Fekjær debattere mot Stipendiat Kjell Arne Arntzen i Her & Nå 19. august. (Debatten starter rundt midtveis i programmet)