GLOBAL STRATEGI MOT ALKOHOLSKADER

Verdens Helseorganisasjon vedtok torsdag en global strategi for å redusere skadene av alkoholbruk. Dette skjedde på årsmøtet i Geneve der WHOs 193 medlemsland deltar. Norge var i sin tid initiativtaker til saken og har bidratt aktivt underveis.
— En merkedag for internasjonalt helsearbeid, sier styreleder Dag Endal i Actis – Rusfeltets samarbeidsorgan.

Den nye strategien slår fast at regjeringene i WHOs medlemsland rår over en rekke virkemidler for å redusere alkoholbruken og dermed også helseproblemer og sosiale problemer. Blant annet pekes det på at bruk av avgifter og innskrenking av tilgjengeligheten ser ut til å være de mest effektive virkemidlene. Disse kan kombineres med, men ikke erstattes av, kampanjer og informasjon. – Den nye alkoholstrategien bygger på bred internasjonal forskning og anbefaler løsninger som ligger nært opp til norsk alkoholpolitikk, sier Actis’ styreleder.

Endal viser til at Norge har spilt en viktig rolle på veien fram mot det svært viktige vedtaket i Geneve. - Initiativet til prosessen ble i sin tid tatt av Norge da Dagfinn Høybråten satt med ansvar for alkoholpolitikken. Siden sluttet de nordiske land seg til, og nå i siste fase har land i Afrika og Asia vært de viktigste pådriverne for at WHO skal engasjere seg sterkere i forebygging av alkoholskader. Dette er lett å forstå. Alkoholproblemer er stein til byrden for mange fattige i verden.

Actislederen mener at dette spesielt er en merkedag for verdens kvinner og barn.
— Fyll er nært knyttet til vold i de fleste kulturer rundt om i verden. Kjønnsdimensjonen er veldig klar: Menn drikker mest, mens problemene ved drikking i stor grad rammer kvinner og barn. Det er nå også dokumentert at alkoholbruk bidrar til forsterking av HIV/AIDS-epidemien. En aktiv alkoholpolitikk må derfor være en viktig del av et lands utviklingspolitikk. Dette samsvarer for øvrig godt med Norges historiske erfaringer.

— Norge må fortsette å være en støttespiller for Verdens Helseorganisasjon, for WHO får en vanskelig oppgave som pådriver overfor medlemslandene. Det er sterke økonomiske krefter som ikke ønsker at WHO er aktive i alkoholpolitikken. Men skal WHO lykkes, må de få økte ressurser til iverksetting av strategien, og nå må den norske regjering kjenne sin besøkelsestid. At vi nå har fått helsedirektør Bjørn-Inge Larsen som norsk styremedlem i WHO i tre år framover, gjør Norge posisjon enda mer betydningsfull, mener Endal.

Verdens Helseorganisasjon har beregnet at alkohol er en av verdens alvorligste helsetrusler. I en rapport med tall fra 2004 blir alkohol rangert som årsak nummer tre til sykdom og tidlig død i verden. Alkoholbruk er, sammen med røyking, usunn mat og lite mosjon, årsak til mye av det som WHO nå kaller ikke-smittsomme sykdommer, til forskjell fra malaria, tuberkulose og HIV/AIDS.

De nye livsstilssykdommene spres ikke gjennom mygg og virus, men via produkter som blir lovlig solgt – og kraftig markedsført.
— Dette gjør den nye alkoholstrategien ekstra betydningsfull, men samtidig kontroversiell. Her blir Norge stilt overfor nye politiske utfordringer som styrmedlem i WHO. Men vi har et godt utgangspunkt gjennom vår egen alkoholpolitikk der kontroll av private økonomiske interesser har vært et hovedprinsipp, sier styreleder i Actis, Dag Endal.

— Slik kan Norge nå bidra med både økonomisk støtte og politisk erfaring i Verdens Helseorganisasjon.

Les mer om denne saken i kommentar fra FORUT om utviklingsdimensjonen

og Bakgrunn og kommentarer fra Reuters

WHOs side om alkoholskader finner du her