MENINGER: Drikkeglede eller drikkepress?

- Bryggeriene lanserer en ny nettside for å fremme drikkeglede og en sunnere norsk alkoholkultur. Vi vet mye om hva som skal til for å begrense alkoholkonsumet – hvorfor velger bryggeriene tiltak uten effekt?
Det spør Kari Randen, daglig leder i AV-OG-TIL, og Anne Karin Kolstad, generalsekretær i Actis, i denne felles kronikken.

politikkalkoholorganisasjonerSkrevet av  Elisabeth |  07.06.10 - 10:00 | Skriv ut

7. juni lanseres nettstedet drikkeglede.no for en samlet bryggerinæring, med NHO president og Landbruksminster som hedersgjester.  Websiden skal formidle kunnskap om bryggerienes produkter, men også norsk bryggerihistorie og tradisjoner. Ved å fokusere på smak og de gode opplevelsene mener man at dette vil være et tiltak mot fyll og misbruk av alkohol. - Vi mener at økt kunnskap om øl og ølkultur kan bidra til å skape en sunnere drikkekultur, sier direktør i bryggeriforeningen, Petter Nome.  

Noen vil kanskje klø seg i hodet over at bryggeriene går såpass høyt ut på banen, men de færreste vil være imot tiltak som kan bidra til en sunnere alkoholkultur. La oss derfor heller stille spørsmålet, hva er en sunn drikkekultur, og hvordan kan man skape det?

Heldigvis for bryggeriene finnes det mye kunnskap på området. Bryggeriforeningens egne tall viser at ølsalget har økt de seneste årene. I 2009 drakk gjennomsnittsnordmannen alkohol tilsvarende 6 halvlitere i uka.

  
Kari Randen - Leder i AV-OG-TIL

 Mye av utviklingen skyldes, foruten bransjens markedsføring, at mange nordmenn har lagt seg til et kontinentalt drikkemønster, og samtidig bevart den tradisjonelle helgefylla.

Studier fra en rekke land viser at et en økning i alkoholkonsum har en direkte negativ effekt på folkehelsen, blant annet i form av mer vold, flere ulykker og mer sykdom. Vi vet også at en økning i alkoholkonsum fordeler seg likt på alle samfunnslag. Det betyr at når det drikkes mer blir drikkepresset større på de som har et moderat alkoholkonsum. Totalkonsumteorien forteller oss at skadevirkningene av alkohol er størst i den gruppen som har et moderat alkoholkonsum, rett og slett fordi de utgjør flertallet av de som drikker. En sunn alkoholkultur vil med andre ord bety en kultur der gjennomsnittskonsumet holdes nede, og aller helst reduseres. 

Forskere har lenge visst at de mest effektive virkemidlene for å begrense alkoholkonsumet er regulering av pris og tilgjengelighet. Det finnes ingen dokumentasjon for at alkoholindustriens tiltak for ansvarlig drikking har noen effekt på forbruket. Kombinerer man informasjonstiltak med andre tiltak i en helhetlig strategi øker imidlertid sjansen for suksess betraktelig.

 
Anne-Karin Kolstad - Generalsekretær i Actis

Når et av bryggeriforeningens medlemmer, Hansa, lanserer et non stop party-øl for å frå deg til å ”rocke sommeren” er det neppe med tanke på å fremme en sunnere drikkevaner. Forebyggingslitteraturen er full av eksempler som understreker viktigheten av et entydig budskap, gjennom mange kanaler og over lengre tid for å ha effekt. Dobbeltkommunikasjonen som bryggeriene her legger for dagen tjener bare til å forvirre. 

Med lang erfaring fra feltet hilser vi alle nye ideer med nysgjerrighet. Vi forventer imidlertid at aktører med en uttalt forebyggingsagenda holder seg faglig oppdatert, og selv om vi vet lite om innholdet på bryggerienes nye nettsted har vi liten tro på at dette tiltaket alene vil gjøre noen forskjell. Skal bryggeriene tas på alvor må de tørre å ta andre og mer effektive virkemidler i bruk, som for eksempel å redusere markedsføringen av, og tilgangen på alkoholholdige varer. Først da får vi se om deres engasjement for en sunnere alkoholkultur er noe mer en et simpelt PR-triks. 

 

 

 

 

Kalender - Hendelser som kommer

feb
m t o t f l s
1 2 3 4 5
6 7 8 9 10 11 12
13 14 15 16 17 18 19
20 21 22 23 24 25 26
27 28 29
Idium webpubliseringWEBPUBLISERING