Så mye som en tredjedel av korttidsfraværet skyldes alkoholforbruk, ifølge rusforsker Sverre Nesvåg. Hallo! En tredel av korttidsfraværet! Det betyr i rene ord at det er sjokkerende mye bakrus i fraværspotten. Og prislappen er høy. Alkoholrelatert sykefravær antas å koste norske arbeidsgivere mellom 1,5 og 1,7 milliarder kroner hvert år når man også inkluderer den fuktige andelen av langtidsfraværet på 15 prosent.
Det ville selvfølgelig være stygt å peke på dårlig arbeidsmoral dersom alkofraværet kun handlet om alkoholavhengige. For bildet er mer nyansert. Regjeringens Opptrappingsplan for rusfeltet fra 2007 peker for eksempel på den belastningen det er å være pårørende til folk med problematisk drikkeatferd. Når det antas at hele 15-20 prosent av voksne nordmenn drikker mer enn de tåler, sier det seg selv at det er mange pårørende som med god grunn kan trenge noen dager hjemme for å beholde helsa. Men tallene peker også mot at det er langt flere enn dem som er skjelvende avhengig av alkohol som drikker på seg bakrus på bekostning av arbeidsgiverens tid.
Det er feil å tro at gamle, slitne mannfolk er de store problemdrikkerne i arbeidslivet. Alkoholforbruket øker med utdannelse og inntekt, og yngre drikker mer enn eldre. Generasjonseffekten av dette kan bety at forbruket vil øke i tiden framover. Det er dårlig nytt for arbeidslivet. Det er beregnet at en økning i alkoholforbruket på en liter ren alkohol per innbygger vil føre till 13 prosent høyere sykefravær for menn. Folk vi kjenner.
Tallene over er stor sett hentet fra NHO Service's hjemmesider. Sykelønnsdebattantene burde kjenne stoffet. Så hvorfor sparkes det likevel hardt til påstander om dårlig arbeidsmoral når et så stort omfang av korttidssykefraværet handler om ganske normale folk som ikke tar ansvar for å være edru til neste arbeidsdag? Kanskje fordi vi generelt ikke kobler fyll til dårlig moral. Og derfor ligger lavt med å koble fyllerelatert fravær til dårlig arbeidsmoral?
Eller rett og slett fordi alkohol i vår kultur er et så viktig sosialt lim at vi foretrekker å fokusere på de positive effektene for arbeidslivet. At alkohol i jobbsammenheng også kan bidra til fellesskap og mindre stress. At det i randsonen av arbeidslivet bys på spennende anledninger for bruk av alkohol. Vi reiser mer, deltar i flere sosiale sammenhenger knyttet til kurs og seminarer. Og vi får oftere anledning til å delta i formelle og uformelle sammenkomster med kollegaer. I over 80 prosent av norske bedrifter er det vanlig at ansatte og ledere drikker alkohol i forbindelse med sosiale arrangementer i kollegers eller bedriftens regi.
Det hviler et enormt tabu over å tematisere alkoholproblemer som handler om vanlige folk som vanligvis gjør en grei jobb. Men alle parter i arbeidslivet har mye å tjene på at noen tør å løfte på dyner og ha en åpen dialog om alkoholbruk og arbeidsliv. Lenge før problemene bare handler om dårlig arbeidsmoral.
