Nordmenn drikker mindre enn de fleste europeere, men vi har til gjengjeld en særegen fyllekultur preget av hæla i taket og feigt å stoppe.
Alkohol er et akseptert og lovlig rusmiddel som skaper forventning om god stemning. Men det er også et kjemisk stoff som sløver eller lammer både fornuft og kroppslige funksjoner. Nettopp derfor har alkoholloven knyttet et stort ansvar til skjenkebevillingene. Det er helt logisk når du får selge noe som faktisk kan bidra til at folk skader seg selv eller andre. Og som fungerer slik at jo mer du drikker jo mindre skikket er du til å stoppe deg selv og andre fra å drikke mer.
En SIRUS-rapport (Statens institutt for rusmiddelforskning) fra 2007 påviste 86 prosent overskjenking i Bergen. Ved bruk av skuespillere som spilte svært beruset testet de om fulle gjester fikk servering på utestedene. Ved seks av sju tilfeller fikk de kjøpe. Den siste skjenketimen ble ingen av de tilsynelatende dritings skuespillerne nektet skjenking. Det er svært liten grunn til å tro at bransjen har bedret seg på disse tre årene, og andre rapporter viser at det knapt er bedre utenfor Bergen.
Alkoholloven er tydeligere enn de fleste er klar over: «Det må ikke skjenkes alkoholholdig drikk til person som er åpenbart påvirket av rusmidler, eller skjenkes på en slik måte at vedkommende må antas å bli åpenbart påvirket».
Brukere av utestedene vet godt at fulle folk sjelden nektes alkohol. Like sjelden reagerer vi selv på overskjenking. Den uformelle aksepten av fyll og beruselse er sterk blant nordmenn. Og særlig blant unge gjester og ansatte på utestedene. Dette ser ut til å være mer avgjørende for om fulle gjester får servering enn om loven blir fulgt.
Selv om loven glatt brytes, er det langt mellom rapportene fra Skjenkekontrollen om overskjenking. Og når det en sjelden gang blir rapportert, står kommunene nesten fritt til å velge sanksjoner. Utrolig mange rapporter for både overskjenking og skjenking til mindreårige resulterer kun i advarsler. Utestedene risikerer rett og slett for lite for å bryte alkoholloven. Når alkoholloven nå revideres, håper jeg Stortinget støtter de tiltak som kan holde bransjen i ørene.
Sørpe fulle unge menn og kvinner som raver halvt bevisstløse ut i vinterkulda, skulle egentlig vært på vei hjem i en taxi eller sikret trygt følge. For ifølge alkoholforskriften er det slik at «Bevillingshaver har plikt til å sørge for at personer som trenger det, får nødvendig bistand».
Vi må alle ta ansvar for at vi aksepterer en fyllekultur som ungdommen tar etter. Men jeg lurer ofte på hvorfor ikke horder av foreldre mobiliserer for å presse på egne kommuner for å skjerpe kontrollen med utelivet. Nettopp for å forhindre overskjenking og skjenking til mindreårige der hvor det finnes både voksne folk og reguleringer som kunne bidratt til å spare mange unge liv.
