Det ropes om fordomsfridebatt og nytenkning i narkotikapolitikken. En slik ambisjon er det lett å slutte seg til. Men ikke uten et viktig forbehold: Debatter som skal være så fordomsfrie, har en lei tendens til å bli mer kunnskapsløse enn fordomsfrie.
Kunnskapsløse fordi de ofte tar utgangspunkt i forvridde og tilfeldige bilder av virkeligheten.Og kunnskapsløse fordi de overser kunnskaper og erfaringer som er samlet på rusfeltet over lang tid. Narkotikadebatt med et åpent sinn er bra. Men vi trenger ikke starte med blanke ark. Vi har mye kunnskap om hva som virker og ikke. Det er ingen grunn til å resirkulere gamle feil i ruspolitikken.
Det foregår en utbredt og systematisk mytebygging på rusfeltet. Utvalgte biter av den sammensatte narkotikapolitiske virkeligheten blir presentert som hele virkeligheten og hele sannheten. Det er like viktig å avsløre mytene som å fjerne fordommene i narkotikadebatten.
1: Narkotikaproblemet befinner seg på Jernbanetorget i Oslo.
Feil. Problemene som den enkeltemisbrukeren foran Oslo S har, eralvorlige nok og fortjener allmulig oppmerksomhet. Men i detstore bildet er denne gruppennarkomane bare en brøkdel avsprøytebrukerne i Oslo og i Norge– og en enda mindre del av detsamlede narkotikaproblemet. Forikke å snakke om av det totalerusproblemet i Norge. Denoverordnede narkotikapolitikkenkan ikke utformes ut fra de mestnedslitte ved Oslo S. Hjelpetiltakenederimot, må være tilpassetderes behov.
2: Forbudet mot narkotika står i veien for å hjelpe dem som trenger det.
Feil. Dagens lovverkog narkotikaforbudet er ikke tilnoe som helst hinder for å satsemer på helse- og sosialhjelp tilnarkotikaavhengige. Det er daheller ikke fremmet ett enesteforslag til hjelpetiltak som ikkekan gjennomføres selv omnarkotikaforbudet opprettholdes.Storting og regjering kan hvilken dag som helst bevilge penger og sette i gang og utvide gode hjelpetiltak.
3: Myndighetene bruker alle ressursene på å jage og straffe narkotikabrukere.
Feil. Det erbygd ut et omfattende hjelpetilbudfor eksempel i Oslo, til delsmed svært lav terskel slik at alleskal kunne ha et sted å finnehjelp. Det som det faktisk erstørst mangel på nå, er tilbud ombehandling og oppfølging fordem som ønsker å komme seg utav avhengigheten og brukermiljøet.
Oslo har for øvrig noen år vært en av de få byene i Europa med et stort, åpent og veldig synlig brukermiljø, der narkotika har blitt omsatt i full offentlighet på byens mest sentrale sted. Den som hadde stilt seg opp og prøvd å selge vafler, pølser eller sko foran Oslo S, hadde antakelig blitt jaget mye raskere enn en heroinpusher.
4: Fengslene i Norge er fulle av folk som er straffet for å ha brukt narkotika.
Feil. Riktignok harmange som sitter i fengsel etrusproblem. Men de sitter derikke på grunn av narkotikabruk.De har dommer for andre straffbareforhold eller grovere narkotikakriminalitet. De færreste vanlige brukere av narkotika som blir tatt, blir fengslet.
5: Narkotikabruk straffes med lange og harde straffer.
Dehøyere strafferammene har litemed narkotikabruk og – brukereå gjøre. De flestesom blir tatt for bruk, får bøter som antakelig ikke er et veldig effektivt virkemiddel. Men det er fullt mulig med dagens lovgivning å bruke andre reaksjonsformer enn fengsel og bøter på narkotikalovbrudd. Dette skjer allerede i Norge i dag. Det som blir framhevet som så sensasjonelt med Portugal, er ikke veldig forskjellig fra det som skjer i mange andre land i Europa.
Portugal velger å ikke reise tiltale mot folk som tas med noen brukerdoser. Det gjør vi heller ikke i Norge. Så vil den alternative reaksjonen variere fra land til land.
6: Kontrollskadene utgjør størsteparten av narkotikaproblemet.
Kontrollskader forstås som de problemene som blir skapt av at narkotikaforbudet blir håndhevet. Det finnes naturlig nok ikke tall på dette, men ut fra det vi ellers vet om folk med alvorlige rusproblemer, er en slik tolkning mer sannsynlig: Mange av problemene som tunge rusavhengige har, har sin rot langt tilbake i livet, lenge før narkotikaen kom inn i bildet.
Narkotikabruken, kombinert med tung ballast fra barndommen, gir nye problemer. Livsstilen som rusavhengig er i tillegg veldig belastende. Utstøting, fornedrelse, sviktende sjølbilde, egenforakt, lav selvtillit, dårlig helse og så videre blir i hovedsak ikke skapt av at rusbrukerne møter politiet og rettsvesenet. For mange blir politiet siste redning. Dessuten kjenner vi de samme mekanismene fra bruk av legale rusmidler.
7: Overdoseofrene skyldes narkotikaforbudet.
Overdosestatistikken, som Norge kommer dårlig ut på, kan ikke brukes som argument for en grunnleggende endring av norsk narkotikapolitikk. Ingen har klart å påvise noe spesielt ved norsk politikk som er grunn til at vi, til forskjell fra andre land med identisk politikk, fikk en vekst i heroinbruk med sprøyter utover 90-tallet. Statistikken over overdosedødsfall er langt mer sammensatt enn de fleste tror. Det dreier seg ikke om rundt 250 heroindødsfall årlig. En betydelig del av dødsfallene skyldes legale legemidler, alkohol og metadon eller dødsfall der heroin har vært en underordnet årsak.
8: Norsk narkotikapolitikk er mislykket. Kampen er tapt.
Hellerikke norsk narkotikapolitikk erbare vellykket. Men: Vi harlykkes med det aller viktigste. Tallene fra den europeiskeESPAD-undersøkelsen 2007 viserat seks prosent av de spurteungdommene i Norge noen ganghadde prøvd illegale stoffer. Dettega oss en positiv 34. plass av 36 undersøkteland. Tallet har blitt halvertpå ti år. Norge ligger på bunnenav europeisk narkotikastatistikk.Heldigvis. Noen ganger er enbunnplassering det beste.
9: Stoltenbergutvalget foreslår en ny ruspolitikk for Norge.
Stoltenbergutvalget foreslår ikke – i motsetning til hva mange tror– en ny narkotikapolitikk for Norge. Utvalget foreslår tiltak som fint kan gjennomføres innenfor dagens lovgivning, og som vil forbedre norsk politikk på områder der det er huller i dag. En klok tilnærming, som bidrar til en konstruktiv debatt. Fordi tilnærmingen er både fordomsfri og kunnskapsbasert.
