Hva er derivatregelen?
Tidligere har politiet støttet seg på den såkalte derivatregelen i saker hvor det dreide seg om stoffer som er kjemisk lik et stoff på narkotikalisten. Den åpner for at avarter, såkalte derivater, av narkotikske stoffer kan etterforskes etter straffeloven. Men da bruken av syntetiske cannabinoider skjøt i været i Norge i år, var denne regelen i praksis lagt død.
Hvorfor opphørte derivatregelen?
Det skjedde etter at Høyesterett i 2010 frikjente en mann som i tingretten var dømt for innføring og oppbevaring av to kilo fenazepram, som har narkotisk virkning på linje med valium og vival, og kjemisk struktur svært lik stoffer på den norske narkotikalisten. De sakkyndige var uenig om hvorvidt derivatene må være kjemisk like det narkotiske, eller om de må avledes eller dannes av et annet stoff.
Med utgangspunkt i denne usikkerheten besluttet Riksadvokaten at derivatregelen ikke lenger skulle danne grunnlag for etterforskning og påtale ( kilde: NRK).
Hvorfor må derivatregelen tilbake?
Regelen som ble avskaffet var et viktig verktøy i politiets arbeid mot narkotika.
– Før dette skjedde, førte denne regelen i svært betydelig grad til påtalesaker, men når regelen ble lagt død, ble store beslag lagt bort og mange saker henlagt. Vi har mistet et viktig verktøy for å jobbe effektivt mot denne bransjen og gjøre en god nok jobb, sier Lars Holmen i Norsk Narkotikapolitiforening til NRK.
Kripos melder om en eksplosjon i beslag av såkalte syntetiske cannabinoider. Stoffene, også kjent som «syntetisk hasj», «spice» og «legal highs», er kjemisk fremstilt med virkestoffer som som tilsvarer THC, hovedvirkestoffet i cannabis. Den dramatiske forskjellen er at den hasjlignende rusen er langt sterkere enn den organiske, det er vanskelig å dosere og avdekke bruken – men enkelt å bestille på internett. I Norge er ikke stoffene på narkotikalisten, men klassifisert som ulovlige legemidler.
LES MER HER: Nye stoff på narkotika-listen
– Vi har en unntakstilstand rent rettslig, og det er virkelig betenkelig. Vi er nødt til å ha et velfungerende system som fanger opp nye stoffer, i kombinasjon med at politiet må være tilstede i de miljøene det avdekkes. Slik det er nå, oppdages det i psykiatrien og hjelpeapparatet, og da blir vi liggende etter i bekjempelsen. Dette handler til syvende og sist om hvilket signal man gir samfunnet, sier Lars Holmen.
Actis mener at derivatregelen må gjeninnføres.
- Politiet må tas på alvor når de roper varsko. Det er ikke mulig å få oppført nye stoffer raskt nok på narkotikalisten. Slik faller livsfarlige stoffer utenfor straffeloven samtidig som unge mennesker forledes til å tro at de er ufarlige fordi de ikke er forbudt. Her må vi tenke forebyggende, sier Anne-Karin Kolstad, generalsekretær i Actis.
Actis styreleder Arne Johannessen varsler at Actis vil følge opp saken:
- Derivatregelen er helt nødvendig med tanke på å hindre innførsel og omsetning av livsfarlige stoffer. Vi vet at det er en bred støtte i befolkningen for forbud av narkotiske stoffer, og Actis vil arbeide for å forhindre at narkotikaderivater havner i omløp på grunn av et for dårlig regelverk.
