Det er skrevet mye om at vi trenger en ny ruspolitikk i Norge. Enkelte ønsker å legalisere de narkotiske stoffene som brukes til å rømme fra virkeligheten. Å være narkoman eller alkoholiker er det samme som å være virkelighetsfluktavhengig. Å tro at man løser dette ved å legalisere hasj og andre stoffer er i mine øyne veldig naivt. Antallet alkoholikere og alkoholrelaterte skader går jo ikke ned ved at alkohol er et legalt rusmiddel.
Det legger faktisk beslag på 20 prosent av alle sykehusinnleggelser her i landet. Antall rusavhengige øker og øker i takt
med et samfunn der de fleste bare er opptatt av seg og sitt. Dette gjenspeiler seg dessverre
også i rusfeltet da dette feltet også består av mennesker som kommer fra det samme samfunnet.
Å tro at hardbarkete narkomane kan komme tilbake og leve et normalt liv som andre, er lite realistisk, hevder Arild Knutsen
i Foreningen for Human narkotikapolitikk. Jeg mener at dette er mulig for alle hvis man ønsker
sterkt nok å legge til rette for det. At ikke alle vil lykkes, sier seg selv, men ingen kan fortelle noen hvem som lykkes
eller ei. For meg er det veldig moraliserende å tro at det ikke går an å komme ut av et rushelvete.
Når dette blir hevdet av folk som har vært der selv, hever de seg over en gruppe mennesker og moraliserer. Vi mennesker vokser på motstand. Den beste motstanden du kan gi til en rusavhengig, er å tro på vedkommende. Han eller hun har nesten uten unntak et dårlig selvbilde og mye angst og med det liten tro på seg selv.
Vi trenger et rusfelt som tror at det nytter. Ikke et rusfelt som går i forsvar og sier rusavhengige er vanskelige å behandle, samtidig som de stakkarsliggjør dem gjennom å synes synd på dem. Det å synes synd på, er å stakkarsliggjøre, ikke å respektere den det gjelder. Rusavhengige tar lett på seg offerrollen og synes fort veldig synd i seg selv. Å møte folk med respekt er å tro på den enkeltes iboende ressurser. Vi vet at nøkkelen til suksess er aktivitet for alle mennesker. Dette gjelder også rusavhengige.
En ny ruspolitikk bør handle om å tilrettelegge for aktivitet med bakgrunn i den enkeltes egne interesser og ressurser. Fagmiljøene
må samhandle med samfunnet der ute. Vi som har blitt rusfrie eller er kvitt virkelighetsfluktsavhengigheten, har jo blitt
friske ute i samfunnet gjennom aktivitet. Her må politikerne på banen da de også er med på å finansiere aktivitetstilbudet
i Kommune- Norge. All behandling, rehabilitering
eller andre tiltak i rusfeltet bør handle om å tilrettelegge for at den enkelte kan få utvikle seg i samspill med andre mennesker
gjennom aktivitet. Still krav til de som administrer ulike aktiviteter og fortell dem at de kan være med å løfte fram ressursene
hos mange rusavhengige.
På lengre sikt kan disse tidligere rusavhengige være gode forebyggingsagenter. Alle har alt å vinne på dette. Det koster lite og man får mye igjen sett i et samfunnsøkonomisk perspektiv.
(Innlegget fra RIO (Rusmisbrukernes interesseorganisasjon) stod på trykk i Dagbladet 15.07.11)
