Meninger: Norge trenger en bedre narkotikapolitikk

 

IOGT har vært engasjert på rusfeltet helt siden disse problemene ble et offentlig anliggende, og kan slutte seg til kritikken av nåværende behandlingsregime. Vi tror ikke på skjerpede straffer for mennesker med store avhengighetsproblemer, og går inn for human behandling og målbevisst rehabilitering.

Samtidig er det umulig å forstå at de som nå starter en ny forening for en human narkotikapolitikk, virkelig har som mål at narkotikaproblemene i samfunnet skal bli mindre. Som andre politikkområder, har også dette feltet dilemmaer og krevende avveininger. Man skulle imidlertid tro at aktører som gjør krav på å bli hørt, kan være tydelige på å ta avstand fra bruk av narkotika. En forening som er opptatt av ”å gi narkotikaavhengige tilgang på fullgode helse- og sosialtjenester”, trenger da ikke å kople dette sammen med ”å avkriminalisere bruk og besittelse av små mengder narkotika.”

Hva er agendaen?
Hvilken agenda er den viktige når en forhenværende fotballprofil lar seg tillegge utsagn som; ”alle velger sin egen livsstil – noen velger å hoppe fallskjerm, andre velger å bruke dop”? Det er farlig naivt å tro at den som bruker narkotika har noen reell valgfrihet. Erfaringsmessig forsvinner friheten nokså raskt. Ingen kan påberope seg 

frihet til å ligge andre til byrde.  Vi skal vise rusmiddelavhengige mennesker respekt, men ikke forveksle dette med aksept for at de kan krenke andre. Derfor er tydelighet viktig, ikke minst fra personer som oppfattes som rollemodeller. Ingen kan være tjent med at de problemene som følger med narkotikabruk bagatelliseres. Det dreier seg om alvorlige  problemer av sosial og helsemessig art, som ofte går ut over lang flere enn de som selv misbruker. Dette følger med uansett om bruken er lovlig eller ikke.

Lettvinte argumenter
Argumentasjonen rundt dagens narko-politikk er på flere måter lettvint. Målet om et narko-fritt samfunn har ikke vært praktisk politikk på en årrekke. Fokus har i stor grad vært på akuttbehandling for overdoser og legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Vilkåret om tett oppfølging synes ikke å være en realitet. Gjennom en årrekke har fokus vært satt på akuttbehandling begrunnet i ”nødvendig helsehjelp”. Dette er saktens nødvendige tiltak som vi støtter. Men samtidig har mer langsiktige tiltak med skikkelig oppfølging og mål om rusfrihet blitt forsømt.

I store deler av behandlingsapparatet har man arbeidet ut fra en illusjon om at brukerne  kunne velge ulike mål for behandling. Svært mange velger da leggemiddelassistert behandling, noe som innebærer at de fortsatt må ha medikamenter for å klare seg. Dette ser dessverre ut til å fungere dårlig for svært mange. Det er grunnleggende feil å redusere rusproblemene til individuelle diagnoser som kan behandles som en hvilken som helst sykdom. 

Misbruk forekommer i miljøer, og stoffene omsettes i et illegalt marked der det er nødvendig med tilsig av nye kunder for at de etablerte brukerne skal kunne finansiere sitt misbruk. Vi tror ikke på legalisering eller avkriminalisering. En slik linje vil føre oss alle enda lenger inn i en høyrisikosone. Det trengs klare lovhjemler for å gripe inn mot omsetning og forbruk. Svekkes dette, svekkes også det forebyggende arbeidet. Vi som representerer edruskapsinteressene i samfunnet tror imidlertid også på en human kriminalpolitikk. Ja - det trengs tydelige og raske reaksjoner, men også reell behandling under soning og konstruktive  alternativer til soning – innenfor lovens ramme. Medikalisering av rusomsorgen har ikke vært noen framgang. Umiddelbart kunne man spare menneskeliv ved akuttiltak og LAR. Men etter nokså kort tid har problemene vokst, og svært mye behandlingskapasitet er blitt opptatt til dette.

Mer enn helsetjeneste
Tidlig intervensjon for å få folk helt ut av misbruket er sjelden og vanskelig tilgjengelig. Denne må gjenopprettes som en egen tjeneste som drives av varmhjertede mennesker, både i og utenfor helsetjenesten. Helsehjelp er nødvendig, men helsetjenesten er dårlig egnet til å ta totalansvaret for et samfunnsproblem som blant mye annet henger sammen med oppvekstvilkår, levekår, omsorgsevne, eventyrlyst og  lettjente penger.