Rusmiddeltesting i arbeidslivet var ett av temaene som sto på agendaen under AKAN-dagene 2011, som gikk av staben i slutten av oktober.
Bruk av rusmidler i forbindelse med arbeid har mange negative sider, som for eksempel økt sykefravær, personalkonflikter og redusert produktivitet. Det kan gå ut over omdømmet til bedriftene, men også bli et problem i bedriftens arbeidsmiljø.
-Et tabu
Tidligere er det anslått at kostnadene for arbeidslivet som følge av alkoholbruk beløper seg til over 11 milliarder kroner.[1] Selv om vi i Norge ikke har innført omfattende testregimer i arbeidslivet, er rus åpenbart noe som må tas på alvor også i jobbsammenheng. Men er innføring av testing legitimt for enhver bedrift?
-Rusmiddeltesting er et tabu i arbeidslivet. Det er synd. Vi trenger mer åpenhet om temaet, og jeg mener at testing bør være obligatorisk på arbeidsplasser der sikkerhet er viktig, sier generalsekretær i Actis – Rusfeltets samarbeidsorgan, Anne-Karin Kolstad.
Hun understreker at arbeidslivet er en viktig forebyggingsarena, og at det å være i arbeid i seg selv begrenser muligheten for misbruk og tilbakefall.
-Rusmiddelbruk i arbeidslivet får alvorlige konsekvenser både på individ- og makronivå. Arbeidsplassen er det stedet der de fleste befinner seg mesteparten av dagen på, og en bevisstgjøring når det gjelder rusmiddelproblematikk er viktig, sier hun.
Strengt lovverk
Enhver bedrift står fritt til å innføre rusmiddelpolitikk for sine ansatte, og det er sterkt anbefalt at dette gjøres på enhver arbeidsplass. Dette skaper en bevissthet både blant ledelsen, de ansatte og bedriftens eksterne relasjoner. NHO anbefaler alle bedrifter å føre en ruspolitikk som en del av virksomhetens HMS-arbeid.
Når det gjelder rusmiddeltesting har man imidlertid strenge lovverk å forholde seg til. Arbeidsmiljølovens kapittel 9 definerer kontrolltiltak en bedrift kan iverksette overfor sine ansatte, samt hvilke rammer dette skal innføres innenfor.
I lovens generelle bestemmelse (§ 9-1) heter det at en arbeidsgiver bare kan iverksette kontrolltiltak når tiltaket har «en saklig grunn i virksomhetens forhold og det ikke innebærer en uforholdsmessig belastning for arbeidstakeren.» Videre heter det i § 9-4 første ledd at en arbeidsgiver bare kan kreve medisinske undersøkelser
a) når det følger av lov eller forskrift;
b) ved stillinger som innebærer særlig risiko;
c) når arbeidsgiver finner det nødvendig for å verne liv eller helse.
Lovens bestemmelser indikerer altså at det i stor grad legges skjønnsmessige vurderinger til grunn for når rusmiddeltesting eventuelt skal innføres.
-Uten tvil er det juridisk og etisk vanskelig å finne en riktig balansegang. Det beste er å være åpne i bedriftens regelverk og fremme HMS-regler som alle de ansatte er godt kjent med og kjenner konsekvensene av å bryte, sier Kolstad.
I dag vil det likevel være problematisk å definere hva «særlig risiko» innebærer, og det er liten tvil om at mange bedriftsledere kvier seg for å pålegge testing av sine ansatte. Anne-Karin Kolstad mener at vi må bli flinkere til å diskutere problematikken for å skape et trygt arbeidsmiljø for alle.
-Ledere må kunne iverksette testing ved enhver usikkerhet uten at det blir ubehagelig. Å være ruspåvirket er uakseptabelt i enhver arbeidssituasjon.
-Det er på høy tid at denne debatten ser dagens lys, sier hun.
[1] Gjelsvik, R. (2004). Utredning av de samfunnsmessige kostnadene relatert til alkohol. Notatserie i helseøkonomi. Rokkansenteret nr 07/04.
