- For svakt grunnlag
- Grunnlaget er ikke godt nok for å innføre heroinassistert behandling i Norge. Det konkluderer panelet som på bakgrunn av konsensuskonferansen om heroinassistert behandling oversender en rapport til Helse- og omsorgsdepartementet.
Forslaget om å tilby heroinassistert behandling til heroinavhengige ble drøftet av fagfolk og brukere på konsensuskonferansen som Forskningsrådet arrangerte 21. juni.
Et bredt sammensatt panel står bak rapporten som i hovedsak bygger på materiale og innlegg fra denne konferansen.
- Vi opplevde at det kom fram hvilke uklarheter og kunnskapsmangler som finnes på dette feltet, sier Sverre Nesvåg. - Panelet vurderer materialet som ble lagt fram på konferansen som rikt og variert. Vi opplevde likevel at det kom fram hvilke uklarheter og kunnskapsmangler som finnes på dette feltet, sier forskningsleder Sverre Nesvåg på Norges forskningsråds hjemmesider. Han har ledet panelets arbeid.
Actis er enige i konklusjonen til panelet.
- Regjeringen bør vektlegge at denne grundige gjennomgangen av internasjonal fagkunnskap om heroin assistert behandling (HAB)
konkluderer med at det i Norge ikke er grunnlag for HAB.Vi bør isteden rette fokus mot å få rehabilitert flest mulig samtidig
som vi har gode lavterskeltiltak som ivaretar de svakeste. Et prøveprosjekt med HAB i Norge ville tappet et allerede hardt
presset rusfelt for ressurser både i form av penger og fagfolk, sier Anne-Karin Kolstad, generalsekretær i Actis.
Trenger mer kunnskap
Panelet konkluderer med at kunnskapsgrunnlaget for å innføre heroinassistert behandling i Norge er svakt, særlig på grunn av følgende forhold:
• Store deler av de som er ønsket målgruppe for et tilbud om heroinassistert behandling, er ikke inkludert i de internasjonale studiene av slik behandling.
Ønsket målgruppe er problembrukere av heroin som ikke nyttiggjør seg annen behandling, og som klarer å tilpasse seg det strenge regime som heroinassistert behandling representerer. Det er lite kunnskap om hvilken nytte denne gruppen kunne ha av et tilbud om heroinassistert behandling.
En klarere definisjon av målgruppene for et eventuelt tiltak er uansett påkrevd, slik at behandlingen tilpasses pasientene, og ikke omvendt.
• Panelet vurderer at effektene av heroinassistert behandling bare er beskjedent bedre enn effektene av annen substitusjonsbehandling
(med metadon eller buprenorfin).
• Internasjonale studier viser stort frafall i løpet av få år av behandlingen. Det er indikasjoner på at frafallet er størst
blant pasienter med svakt nettverk, dårlig helse og svak sosial fungering.
- Mye tyder på at effektene av heroinassistert behandling er svakest for den delen av målgruppen som har størst behov for et alternativt eller utvidet tilbud til substitusjonsbehandling, konkluderer panelet.
- At HAB er et tiltak som ikke hjelper de mest hjelpetrengende er nå godt dokumentert, derfor er det viktig at vi nå slutter å kaste bort tiden til mennesker i en desperat livssituasjon ved å fortsette heroin debatten, konluderer Anne-Karin Kolstad i Actis.
Regjeringen har ikke konkludert
- Jeg vil lese rapporten med interesse og følge opp saken som del av den varslede stortingsmeldingen for rusmiddelpolitikken, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen. Regjeringen har så langt ikke tatt stilling til om heroin skal benyttes som del av behandling.
- Konsensusrapporten vil sammen med Stoltenbergutvalgets rapport gi et godt grunnlag for å behandle saken politisk, sier statsråden
på regjeringens hjemmesider.
Rapporten kan lastes ned på Norges forskningsråds hjemmesider.
