Kolstad mener at de store utfordringene ligger i å få styrket kvaliteten, både i behandling og rehabilitering. Slik det er i dag, kan rusavhengige gå fra behandling, for å havne i en ny kø der de venter på rehabilitering. En undersøkelse viste at over halvparten av de rusavhengige har et udekket behov for tilbud om aktiviteter, utdanning eller arbeid. Mange har behov for hjelp til å finne en bolig. En god behandling kan lett ødelegges av manglende oppfølging fra kommunene.
- Hvis det er noe vi trenger nå, så er det samhandling mellom helsevesenet og kommunene. I alt for stor grad har debatten handlet om hvor mange som skal få et LAR-tilbud, mens kvaliteten på tilbudet til rusavhengige har fått alt for liten oppmerksomhet.
Danmark og heroinutdeling
- Det har vært interessant å følge med på utviklinga av et heroinprosjekt i Danmark, sier Kolstad. – Særlig interessant har det vært å følge med fra forslaget ble lansert som å hjelpe ”de svakeste” fra et uverdig liv, til å se at det prosjektet som startet opp denne uka slett ikke er retta mot de rusavhengige med størst behov for hjelp.
Kolstad viser til retningslinjene, som krever at de som deltar i programmet ikke skal være psykisk syke, de skal ikke ha sidemisbruk av alkohol eller enkelte andre rusmidler og at de skal være i stand til å møte opp to ganger daglig for å ta heroindosen på utleveringsstedet.
- I følge danske myndigheter vil heroinprosjektet koster om lag 200.000 danske kroner per deltaker i prosjektet, og kanskje opp mot 70 millioner totalt årlig . Det er grunn til å spørre om man ikke kunne hjulpet de mest behandlingstrengende bedre, ved å satse på andre tiltak enn heroinutdeling, mener Kolstad.
