Meld deg på vårt nyhetsbrev!

10 ting du bør vite om utelivsfylla.
Vold og bråk følger ofte alkoholskjenkingen. En hovedgrunn til å begrense alkoholforbruket er derfor hensynet til andre. Foto: Shutterstock

10 ting du bør vite om utelivsfylla

  1. Stadig flere skjenkebevillinger i Norge. 

På 30 år har antallet skjenkebevillinger i Norge blitt tredoblet, fra litt over 2000 i 1980 til over 7000 nå. I fjor var det bare 28 kommuner som avslo søknader om skjenkebevilling. Den sterke veksten i antall utesteder gir økt konkurranse og øker faren for at det blir flere useriøse aktører, skriver Fafo i en rapport om utelivsbransjen.  Økt tilgjengelighet av alkohol bidrar også til økt forbruk. De siste 20 årene har nordmenns forbruk økt med 40 prosent, ifølge Folkehelseinstituttet.

  1. Fulle folk får fortsatt kjøpe mer alkohol. 

Alkoholloven er klar på at berusede mennesker skal nektes servering. Realiteten ute på byen er at folk får kjøpt mer, selv om de helt tydelig har drukket mye, eller er åpenbart påvirket, slik det heter i loven. Det er gjennomført flere undersøkelser der skuespillere framstår som tørste og påvirkede barkunder. Statens institutt for rusforskning (nå Folkehelseinstituttet) sine forsøk viser at disse skuespillerne får kjøpt i 70-90 prosent av forsøkene.

  1.  "Jenter vil få servering til de må bæres ut"

Undersøkelser viser at fulle kvinner lettere får kjøpt mer alkohol enn fulle menn. Forskning fra Folkehelseinstituttet (FHI) forteller at det utestedene mener det lønner seg å beholde damene på serveringsstedene, fordi de gjør at mennene blir værende og bruker penger.

  1. Åtte av ti voldstilfeller er rusrelaterte

Helsedirektoratet har beregnet at nær 80 prosent av voldstilfellene i Norge er alkoholrelaterte. Av pasienter med voldsskader som ble behandlet ved legevaktene i Oslo og Bergen i løpet av ett år, var henholdsvis 64 og 69 prosent alkoholpåvirket under voldsepisoden.

     5.  36 prosent føler seg utrygge i sentrum på kveldstid

En undersøkelse gjennomført av Helsedirektoratet (2014) viser at 36 prosent av befolkningen føler det er utrygt å oppholde seg i sentrum på kveldstid i helgene i sin hjemkommune. Vold og bråk følger ofte alkoholskjenkingen. En hovedgrunn til å begrense alkoholforbruket er derfor hensynet til andre.

Utelivsfylla

  1. 1 time +/- i skjenketid = 16 prosent +/- vold

Sammenhengen mellom skjenketider og vold er grundig dokumentert både i internasjonal og norsk forskning. En studie av de 18 største by-kommunene i Norge i perioden 2000-2010 viser at én times innskrenking av skjenketiden reduserte antall voldstilfeller med 19 tilfeller per 100 000 innbyggere. Dette tilsvarer 16 prosent av volden nattestid i helgene i sentrum. Trondheim kommune reduserte skjenketiden til klokken 02.00 i 2008 og opplevde at antall voldssaker ble redusert med nær 70 prosent i tidsrommet mellom klokken 03.00 og 04.00.

  1. Mindreårige får kjøpe øl i butikken i 1 av 3 forsøk

Ungdataundersøkelsen for 2014 viser at 14 prosent av ungdomsskoleelevene og 56 prosent av elevene på videregående skole har drukket seg beruset i løpet av de siste 12 månedene. Det forteller noe om tilgjengelighet for alkohol for en gruppe som i hovedsak er mindreårige. Samtidig viser tall fra ungdomsorganisasjonen Juventes årlige "skjenkekontroll", hvor mindreårige tester om det er mulig å kjøpe alkohol, at 37 prosent av butikkene solgte alkohol til mindreårige i 2014.

  1. Få kontroller, få konsekvenser

Flere undersøkelser viser at alvorlige brudd på reglene for skjenking og salg er utbredt. Overskjenking er vanlig. Ungdom får kjøpe alkohol både i butikk og på utesteder. Likevel avdekker kontrollene få slike saker. Konsekvensene av overtredelsene rammer ofte en tredjepart: Naboer som forstyrres av bråk, nærmiljø som utsettes for hærverk og voldsepisoder, seriøse serveringssteder som får dårligere konkurransevilkår og kommunen, som til syvende og sist må rydde opp.

  1. "Lett å få, lett å miste" gjelder ikke

Et slagord for skjenkepolitikken har lenge vært at skjenkebevilling skal være "lett å få, lett å miste". Utviklingen har dessverre de siste årene gått mer i retning av "lett å få, vanskelig å miste". Tall fra FHI viser at det har oppstått et økende gap mellom avdekkede overtredelser og bevillingsinndragelser. Begrunnelsene for hvorfor enkeltbrudd overses er mange, men ofte settes næringshensyn foran alkoholpolitiske hensyn. Dette svekker virkningen av kontrollsystemet og skaper store forskjeller fra kommune til kommune.

  1. Du bestemmer 14. september

Veldig mye av alkoholpolitikken bestemmes lokalt, som skjenkebevillinger og kontroller med utesteder og butikker. Den 13. og 14. september avgjøres det hvem som skal styre i din kommune de neste fire årene. Da er det opp til velgerne å velge politikere som setter hensyn til folks trivsel og trygghet foran hensyn til skjenkenæringen.

Vil du vite mer? Les Actis-notatet "Lokal alkohol-og rusmiddelpolitikk"

Dette blogginnlegget ble først publisert hos Nettavisen 31. august 2015.