Meld deg på vårt nyhetsbrev!

Ung gutt sitter i trapp med hodet i hendene. Ølflaske på bakken.
Kanskje et av nyttårsforsettene skal være å slutte å mase med hva andre drikker eller ikke drikker? Foto: Shutterstock

5 tanker for dagen derpå

Jula er en krevende sesong. De fleste av oss drikker kanskje noen glass vin i løpet av helgen til vanlig, men plutselig skal vi en hel måned i året være festklare dag etter dag, fra julebordsesong fram mot jul, så serien med familieselskap i selve jula, med nyttårsaften som finale. Det kan ta på.

Å vurdere egne drikkevaner er noe mange gjør 1. nyttårsdag, så deler noen tanker rundt det:

1. Norske drikkevaner

Vi liker å snakke om en ny retning i Norge, med smakskultur og kontinentale drikkevaner. Det tallene viser oss, er at det er riktig at flere drikker såkalt kontinentalt, altså midt i uka, men det kommer som et tillegg til den norske tradisjonelle fylla. Når vi nordmenn først drikker, så drikker vi mye. Denne typen "binge drinking" er den mest risikable, både for helsen og fordi den gir økt risiko for ulykker og skade, eller for å havne i dårlige situasjoner. Folkehelseinstituttet kom for litt siden med en undersøkelse som viste at om man drikker minst fem øl, en hel flaske vin eller 1/4 flaske brennevin ved samme anledning, øker risikoen for en tidlig død. Risikoen for å dø tidlig tredobles ved slike inntak flere ganger i uka.

Bare nevner det som et innspill til motivasjon for å vurdere noen hvite dager etter jula ...

2. En pause kan være bra for kroppen

For litt siden kom det en ny studie fra Storbritannia som viste effekten av alkohol og hvordan en måneds avbrekk kan ha god effekt på helsa. Undersøkelsen ble gjennomført blant folk som lå over helsemyndighetenes anbefalinger når det gjelder alkoholinntak, noe som nok også vil gjelde en del nordmenn i desember. Denne viste at etter en "hvit" måned hadde deltakerne i snitt:

- Redusert sine leverskader med 12,5 prosent
- Redusert insulinresistensen med 28 prosent
- Opplevd vekttap (gjaldt nær sagt alle)
- Reduserte kolestrolnivået betraktelig

Forskerne bak studien uttalte at dersom de hadde funnet opp en medisin som viste tilsvarende gode resultater, ville dette vært milliardbusiness. Men det er nok mindre å tjene på å gi gode helseråd.

3. Treningsplaner?

Står trening på listen for hva som skal inn i kalenderen når det nye året er i gang?

De fleste av våre toppidrettsutøvere drikker nesten aldri. Det er en klar grunn til det. Alkohol regnes som et prestasjonshemmende middel i idretten. Organisasjonen AV_OG_TIL jobber sammen med idretten for å spre kunnskap og holdninger om alkohol. De har laget denne listen over hvorfor alkohol er en dårlig ide om du har treningsambisjoner - enten målet er slanking, bedre form eller topprestasjoner:

- Hemmer energikilde
-  Ødelegger restitusjon
- Påvirker væskebalansen
- Øker varmetap fra huden
- Svekker psykomotoriske ferdigheter
- Økt risiko for uhell og skader
- Ettervirkninger av alkoholbruk ? ?dagen derpå?
- Vektøkning

Her kan du lese mer om hvordan alkohol påvirker treningen.

Så er treningsplaner høyt på lista over nyttårsforsetter, kan det være greit å ikke ta med seg julebordvanene inn i 2016.

4. Mye mas om drikking med kollegaer?

I oppkjøringa mot jul har det vært en del oppmerksomhet rettet mot julebordstradisjoner og mye drikking. Julebord er jo egentlig en veldig hyggelig ting. Mange gleder seg til en festkveld med gode kollegaer, de pynter seg og er forventningsfulle. Men julebordet eller andre sosiale anledninger med jobben, som feiring av kontrakt eller lønningspils, kan også ha noen dårlige sider. Når mye av det sosiale handler om drikking, kan det være vanskelig for noen å delta, for eksempel folk som har et problematisk forhold til alkohol. Eller de som ikke drikker av andre grunner, som religion eller kultur. Å finne på andre ting enn å samles rundt bordet for å ta en halvliter eller dele en vin kan være greit av mange grunner.


Actis utga nylig en rapport som viser at én av tre mener det drikkes for mye i jobbsammenheng

5. Nyttårsforsett: La folk drikke i fred

Nordmenn er livredde for én ting (eller, sikkert for flere ting, men en ting som er relevant i denne sammenhengen): Å være festbrems. Det ligger tungt i vår kultur at er du med, så er du med på ordentlig. Det er dårlig gjort å sitte der med en Farris. Da investerer du ikke i det sosiale, slik de andre gjør. Derfor er det sånn at det er den som velger Pepsi Max som må forklare seg, ikke den som velger rødvin. Selv om «hvorfor drikker du?» kunne vært et like relevant spørsmål som «hvorfor drikker du ikke?» 
Omtrent eneste sosialt gyldige forklaring på avholdenhet er graviditet eller bilkjøring. Dette er noe mange opplever og mange synes er slitsomt. Folk forteller at de nærmest står og vifter med bilnøklene for å slippe drikkemas eller forklaringskrav. Og presset kommer jo ikke fra perifere mennesker, men gjerne våre nærmeste venner, som venninnegjengen som møtes ute for å spise, eller gutta som skal på fotballkamp. Det burde være helt unødvendig.

Så kanskje kan det være et nyttårsforsett å slutte å mase med hva andre drikker eller ikke drikker? Og rett og slett la folk drikke i fred?

 

Dette blogginnlegget ble først publisert hos Nettavisen 1. januar 2016.