Meld deg på vårt nyhetsbrev!

Vindruer og tønne med vin
Vin inneholder mange tilsetningsstoffer vi ikke vet om. Foto: Shutterstock

5 ting du bør vite om vin

Vin er ikke bare pressede druer som har fått hvilt seg litt, men kan inneholde mye du ikke er klar over. Smaken skjules av fargestoffer og sukker, og 60 ulike tilsettingsstoffer er tillatt.

Bare for å dempe forventningene fra første linje: Denne bloggen kommer ikke til å gi deg gode tips til hvordan du kan imponere med kunnskap om hvordan det steinrike jordsmonnet påvirker fargen på Côtes du Rhône-vinene eller at Dom Pérignon kjempet hele sin karriere som vinmester ved klosteret for å bli kvitt boblene i vinen (helt sant!). Det er en annen blogg. Men dette er forhåpentligvis interessant og nyttig likevel.


Vi har et idyllisk bilde av vinlaging. Druer plukkes, presses og tappes - og etter litt eller mye lagring kan den drikkes. Tradisjonen er eldgammel. De eldste vinavlingene man har funnet rester av fantes ved Dødehavet og dateres til ca. 6000 år f.Kr.

 Dagens vinproduksjon har imidlertid lite til felles med den opprinnelige produksjonsmetoden - på godt og vondt. Det kan derfor være greit å vite litt om hva som er i flaska når moderne metoder tas i bruk:

1. Dopa vin

Den dype rødfargen og eimen av eik. Nettopp kvalitetstegn på en god vin med lang fartstid i eiketønner. Men dette er ikke alltid ekte. På samme måte som kjøttdeigen sminkes til å få en litt friskere rødfarge for å virke fersk og ny, og brunsausen får en dæsj med sukkerkulør for å se litt mer delikat ut, tilsettes vinen både farge, smak og lukt for å dekke over mangler. Ifølge boka «Sannheten i glasset» av Niels Chr. Geelmuyden er en av de vanligste smakstilsetterne "Mega Purple".

Ifølge Wikipedias omtale av dette tilsetningsstoffet bidrar det til å bedre både farge og smak - og hvordan vinen kjennes i munnen. Kritikerne av stoffet mener det brukes til å dekke dårlig vin. Mega Purple består av cirka 68 prosent sukker og er brukt i de aller fleste rimelige viner i USA. Mens man tidligere løste blass vin med å fylle på av en annen vin med mørkere farge, kan dette nå løses mye billigere med Mega Purple og lignende stoffer, som selges for 135 dollar per gallon (4,5461 liter) og hvor det trengs veldig lite av stoffet for å få «konditorfarge»-effekten.

Det handler rett og slett om å pimpe opp vinen for å framstå bedre enn den er. Som Geelmuyden skriver: "Blant vinkjennere blir slike preparater sammenliknet med doping i idrett."

2. Strø litt sukker på skjea...

Vindruer er sure. Det er også ofte vinen. Noen ganger med vilje, noen ganger ikke. Mekanisk innhøsting gjør at druene ikke alltid er modne når de plukkes, og mangler derfor den solsødmen de skulle hatt. Mary Poppins foreskrev sukker på skjea for å få ned medisin som smakte vondt. Den oppskriften har også vinindustrien til de grader tatt til seg.

Dårlig vin kan framstå bedre om man får opp alkoholinnholdet. Den mest effektive måten å få til det på er å tilsette sukker før gjæring,«chaptalisering» - som gir sterkere, men ikke søtere vin. Sukkermengden i vin varierer voldsomt. Diabetesforbundet har gjort en undersøkelse av de 25 mest solgte vinene på Vinmonopolet og fant forskjell i sukkerinnhold fra 2 gram til 90 gram per liter.

Dette er informasjon som er nyttig å ha både for diabetikere og andre som er opptatt av helsa, men som dessverre er vanskelig tilgjengelig fordi vin er unntatt krav om innholdsdeklarasjon.

Les mer om sukker og kalorier i vin på Vinmonopolets nettsider her.

3. Fisk til vinen og fisk i vinen

Mange synes vin kan passe godt til fisk, men de færreste er klar over at fisk ikke bare kan være tilbehør til vinen, men også tilstede i selve vinen. Vi snakker selvsagt ikke om fare for fiskebein i vinflaska, men komponenter både fra husdyr (som melk, egg og gelatin) og fisk, (dvs. isinglass fra fiskeblærer) brukes i produksjonen. For vegetarianere og veganere kan jo dette være kjekt å vite. EU har godkjent over 60 ulike tilsettingsstoffer i vin. Noen av dem kan være allergifremkallende - men det får vi heller ikke vite.


VG har i samarbeid med Vinmonopolet laget denne oversikten over eksempler på hva som kan være i vinen.

4. Unntatt fra merkekrav

Mens alt annet vi får i oss har en oversikt over innhold og næringsverdi, er alkohol underlig nok unntatt fra slike krav. Norske forbrukere er opptatt av å få kunnskap og å kunne ta helsebevisste valg. Det burde derfor være en åpenbar forbrukerrettighet å få vite hva som er i flaska.

For eksempel kan kaloriinformasjon styre valgene vi gjør. Et britisk eksperiment viste hvordan folk valgte helt annerledes når kaloriinnhold sto på vinmenyen. De som fikk meny med denne informasjonen valgte drikke med mindre kalorier og dermed lavere alkoholprosent. Se video om forsøket her:

Å få på plass merking jobbes det nå med i flere land. Irland har nylig igangsatt en prosess for å få på plass merking om både innhold, kalorier og helseinformasjon.

Actis har tatt til orde for dette også i Norge. Flere partier støtter opp om forslaget, men helseministeren ønsker å vente og se om EU kommer opp med en felles løsning.

5. På linje med tobakk og asbest

EU har nå definert alkohol som et kreftframkallende stoff, på linje med tobakk og asbest. På røykpakkene er det både i Norge og en rekke andre land kjørt på med budskap om hvordan røyking skader helsen din, gjerne både i tekst og veldig visuelle bilder av hvordan tobakk skader kroppens organer. Etterhvert vet vi også mye om kreftfaren ved alkohol. Mens man tidligere kjente til sammenhengen mellom kreft og storkonsum, viser nyere forskning at selv et lavt alkoholforbruk gir økt kreftrisiko.

Et regelmessig og høyt alkoholforbruk gir økt risiko for kreft i lever,munn, svelg, strupe og spiserør. Kvinner som drikker alkohol daglig og som i gjennomsnitt drikker mer enn én alkoholenhet per dag, har økt risiko for å få brystkreft. For hver enhet om dagen øker risikoen med 10 prosent. Både kvinner og menn har økt risiko for å få kreft i tykk- og endetarm hvis de drikker over henholdsvis en og to alkoholenheter daglig.

Dette er kunnskap for få kjenner til. Da Actis spurte om dette for en tid tilbake, oppga syv av ti at de i liten eller svært liten grad forbinder brystkreft med alkohol. Tilsvarende tall for tarmkreft var 44 prosent.

Det er ikke sikkert det å kopiere tobakkskampanjene er det rette, med store bilder av endetarmskreft på vinetiketten. Men det bør være et offentlig ansvar å sørge for at folk får ordentlig informasjon om helserisiko ved alkoholbruk når vi nå har ny kunnskap om dette. Her har folk ulik sårbarhet, for eksempel med arv som øker fare for brystkreft, så det vil være særlig viktig å vite at påstanden om at "et glass vin om dagen er bra for hjertet" ikke er rett.

Nordmenn drikker stadig mer vin. Da kunne det jo vært kjekt å vite litt mer om hva som faktisk er i flaska.

Les mer om merking av alkohol i Actis-notatet "Rett til å vite ? Merking av alkohol"

Kilde til inspirasjon og eksempler: «Sannheten i glasset» av Niels Chr. Geelmuyden.

 

Dette blogginnlegget ble først publisert hos Nettavisen 5. februar 2016.