Meld deg på vårt nyhetsbrev!

Mitt ønske er at vi pårørende blir mer inkludert, skriver Merete Almås. Foto: Shutterstock

De som ingen vil hjelpe

Rusproblemer kan skje i alle familier. Blant rike og fattige, på små steder og i større byer. Ingen familier er skjermet. Å være pårørende er vondt og strevsomt og kan gå på helsa løs.

Rusproblemer rammer ikke bare den som ruser seg, men også vi som er nærmest. Familie og nære venner, kjærester og ektefeller. Vi opplever stor sorg og ensomhet. Vi kjenner på følelsen av skam og fortvilelse, og vi sliter ofte alene.

Vi kjemper for de rusavhengige vi er glade i. Mange blir syke, fysisk og psykisk, av å stå i alarmberedskap over tid. I ønsket om å hjelpe våre kjære til et rusfritt liv, klarer vi ikke å ta vare på oss selv.

Jeg skjønte ikke at min rolle som pårørende gjorde meg syk. Jeg skjønte det ikke før broren min hadde vært rusfri i ett år. Jeg bagatelliserte det, tanken streifet meg egentlig ikke. At dette kunne være grunnen til at jeg gikk med konstant høye skuldre, en snikende hodepine og alltid i beredskap.

Legen spurte aldri, selv om han visste jeg hadde rusavhengige i nær familie. Så hvordan skulle jeg skjønne det selv?

Er vi ikke viktige nok?

Mange tror alle rusavhengige har hatt en vondt oppvekst eller vanskelige kår hjemme. Og for noen stemmer dette. Men vi er flere tusen pårørende som vet at det er mange grunner til at et menneske blir avhengig av rus.

Ofte handler det om andre ting enn oppvekst. Men samfunnets syn på rusavhengige hjelper ikke oss pårørende. Er vi ikke viktige nok? Er det fordommene som smitter over på oss og gjør at vi ikke får den hjelpen vi har behov for?

Inkluder oss!

Pårørende trenger mer oppmerksomhet og hjelp. Mitt ønske er at vi blir mer inkludert. Ta oss med i behandlingssystemet, kurs oss om rusavhengighet, lær oss å sette grenser for å kunne ta vare på oss selv.

Jeg vil at fagfolk skal se, forstå og anerkjenne den belastningen det er å være pårørende til en rusavhengig. Jeg ønsker et system som tar meg på alvor og som gir meg den respekten jeg fortjener.

Vi trenger hjelp til å bearbeide belastningen vi har levd med store deler av livet. Ofte er det små endringer som gjør store forskjeller.  Å bli sett og lyttet til koster så lite.

Broren til Merete Almås har tidligere slitt med rus. Foto: Kristin Heier, Studio Design