Meld deg på vårt nyhetsbrev!

digital_drikking_shutterstock.jpg

Digital drikking

Har du tatt den første utepilsen ennå? Fikk du mange likes da du la ut bilde av den?

Vi bruker sosiale medier til å bygge image. Det er søte barn og imponerende kaker, føtter ved bassengkant og nyheter om jobbsuksesser. Og en og annen post innimellom for å vise at vi ikke briefer. Nei da, vi kan også vise fram en brent middag eller en lat søndag uten joggetur! Men det er først og fremst den positive imagebyggingen som får plass i nyhetsstrømmen. I serien om vellykkethet er det blitt en sterk trend å vise fram at man drikker alkohol. Det er det faste bildet av rødvingsglasset på fredagskvelden for å markere at det er helg. Snart kommer strømmen av glass med øl og flasker med vin som inntas ute i våren.

Unge bruker bilder av alkohol i sosiale medier til å skape sin identitet og gjenspeile sosial og kulturell kapital, viser studier.

Kanskje uttrykker det at man at man nyter livet og er populær. Dette er nok like sant også for voksne. Aftenposten meldte i fjor at hele 93 prosent i aldersgruppen 30-39 år oppgir at de har hatt alkoholposter på Facebook eller sett venner ha det.

Det er flere grunner til å tenke over delingen av drikkebilder i sosiale medier:

Dårlig jobbsøknad: Vi vet at arbeidsgivere ved nyansettelse leter seg frem til hvem du er i sosiale medier, og det er ikke sikkert at bildet av deg med slipset rundt hodet på utdrikningslaget til lillebror slår heldig ut. Festbilder blir fort en bitter bakrus i et vanskelig arbeidsmarked.

Rollemodellansvar: Hele familien er på Facebook nå -  også tenåringsforeldre og tenåringene. Forskningen er klar på at den viktigste faktoren for ungdoms drikkevalg er foreldrenes vaner og holdninger. Om mamma stadig markerer på Facebook at hygge = vin er det et sterkt signal til neste generasjon om hva som er gjeldende sosial standard. Det er nok også en del som vil synes at festbilder med foreldre på er ganske pinlig.

Alkoholreklame: Selv om vi opplever at sosiale medier jobber for oss i vår imagebygging, produserer vi samtidig markedsverdier for alkoholindustrien. Internasjonalt brukes det mer og mer midler på digital markedsføring av alkohol. I Norge er alkoholreklame forbudt, men vi bidrar villig med «gratisreklame» i de uformelle kanalene som Facebook og Instagram. Å ikke bidra til reklame for et produkt som det ikke skal reklameres for, er kanskje en grunn til å nøle før man legger ut bilder av den første utepilsen, vinglasset i solnedgang eller fest og moro. Slik reklame er forbudt fordi det virker. Forskningen er klar på at alkoholreklame har særlig sterk effekt på de unge og påvirker både å senke debutalder og øke konsum. Det kan jo være noe å tenke over.

En ny undersøkelse viser også at 57 prosent av oss mener det er for mye drikkepress i norsk alkoholkultur. 

Selv om du har en uskyldig intensjon med å legge ut bilder der alkohol er en fremtredende faktor, kan bildene gi uheldige konsekvenser for deg eller andre. 

Image er ikke uviktig. Det er jo derfor vi noen ganger ser alle rundt et bord sitte fordypet i mobilen -  nettopp for å legge ut eller like bilder og dermed høyne sin sosiale kapital, selv om det ikke er det vi kaller det. Men kan være gode grunner til å la mobilen ligge i ro, se opp og nyte selskapet og det man nå måtte ha i glasset isteden, uten alltid å dokumentere og dele med all verden.

 

(Anbefaler ellers Kjetil Østlis morsomme kommentar i KK om facebookstatuser. Les her.)

Dette blogginnlegget ble først publisert hos Nettavisen 7. mai 2016.