Meld deg på vårt nyhetsbrev!

"Drikker du ikke? Det burde vi spurt deg om på intervjuet!"

Ingen har krav om å drikke alkohol i stillingsinstruksen sin. Den forventningen bør heller ikke være der mellom linjene. 

Hun jobbet med samfunnskontakt i en større bedrift, fortalte hun meg. Som nyansatt trodde hun jobben var å drive lobbying for gode vilkår for bedriften og bransjen. Hun trodde meningen var å være på seminarer og møter for å bygge nettverk som kunne følges opp med faglige innspill.

Det viste seg at jobben i like stor grad var å ha høy glassføring på middagen og i baren etterpå. De gode tilbakemeldingene kom ikke på gode strategiske innspill, men på høye barregninger. Middag med vinmeny sammen med de rette kontaktene ga klapp på skulderen og skryt. Da hun tok opp at hun egentlig ikke ville drikke så mye midt i uka, ble det møtt med sure kommentarer og spørsmål i leia: "Drikker du ikke? Det burde vi spurt deg om på intervjuet!"

Medarbeidersamtaler med vin

Drikkepress i arbeidslivet finnes i mange former.  Som generalsekretær i Actis får jeg jevnlig høre om slike eksempler. Oftest ikke så tydelig som i dette tilfellet, men mange opplever en underliggende forventning om at de ikke bare skal være med på de  sosiale arrangementene, men også at de skal drikke alkohol. Festbrems vil jo ingen være. Så når jobben skal samles etter jobb eller på sommerfest - eller man skal pleie kontakter og kunder - bør det være med alkohol, og alle bør delta.

Det er en sterk teori i vår kultur om at relasjonsbygging skjer best med promille. Både internt og eksternt. Høyskolelektor og blogger Elin Ørjasæter har for eksempel fortalt i foredrag om en tidligere sjef som insisterte på at medarbeidersamtaler skulle tas over en middag med mange glass vin. Det er mange grunner til at det ikke er en spesielt god idé.

Gruet seg til seminar

"Det krever mye bevissthet ikke å drikke i Norge i dag. Det er jo alkohol overalt."

Sitatet er fra Lars Kittilsen. Redaktøren i Varden som i fjor fortalte om sine alkoholproblemer på lederplass i egen avis. Kittilsen bekrefter det mange andre også har fortalt meg om: Det er krevende å være tørrlagt alkoholiker i Norge i dag. Fordi det er alkohol overalt. Inkludert i arbeidslivet. Kittilsen brukte blant annet eksempelet med at han hadde gruet seg til å dra på seminar, fordi det er en arena der det forventes at det skal drikkes alkohol. "Hvorfor skal arbeidslivet legge til rette for alkoholbruk", spurte han de mange lederne i salen på et seminar i regi av Korus i Vestfold denne uken. 

Det er et betimelig spørsmål. Arbeidslivet er nemlig en av våre viktigste drikkearenaer. Anslag tilsier at om lag 40 prosent av alkoholkonsumet vårt skjer i jobbsammenheng, på seminar, på lønningspils, bursdagsfeiring eller sommerfest. Og det blir stadig mer av det. På samme måte som toleransen for alkohol øker ellers i samfunnet vårt, øker den også på jobben.

Drikker på jobb, men ikke hjemme

Forventningen om drikking i jobbsammenheng påvirker også de som av ulike grunner ikke drikker. Det kan være mange grunner til at folk takker nei, som religion, helse, graviditet eller en forhistorie med problemer - grunner man ikke nødvendigvis ønsker å dele med alle. Da blir lønningspilsen og vinlotteriet ekskluderende, i stedet for å være et positivt tiltak på jobben.

Måten vi definerer folk utfra deres valg om å drikke eller ikke å drikke alkohol, setter også mennesker i en krevende situasjon. Rus-kompentansesenteret Akan  gjorde for et par år siden en studie der de så på sosial inkludering og alkoholbruk i det etnisk mangfoldige arbeidslivet. For en del minoritetsgrupper er det nettopp i arbeidslivet de eksponeres for alkohol. Hjemme og blant venner er det ellers alkoholfritt. I denne studien oppgir flere at de drikker på jobb selv om de ikke drikker ellers, for å møte det norske arbeidslivets forventninger og unngå ubehaget ved å bryte de norske festforventningene.

Drikk - og få jobben gjort

"Enkelte beskriver frykt for tap av "norsk" nettverk og karriereressurser ved avhold fra alkohol", står det i rapporten. Et av eksemplene fra undersøkelsen deres er en selger som forteller at han før han går på jobb stiller seg spørsmålet: «Bør jeg skåle med kundene slik at salget går i boks - framfor å drikke Farris og risikere å bli stående å diskutere hijabspørsmål?" Han opplevde at han har valget mellom å drikke og få gjort jobben, eller stå for sitt avholdsvalg, og bli plassert som representant for verdens muslimer i stedet.

Når nordmenn drikker stadig mer, påvirker det også arbeidslivet - for de som drikker og de som ikke drikker. For de som ikke drikker - eller ikke ønsker å drikke - er drikkepresset eller eksklusjonen avholdet kan medføre, krevende. For de som drikker, kan det påvirke på andre måter.

Lederansvar

Forskning viser at mellom 5 og 15 prosent av oss har et problematisk alkoholforbruk. Det er et problem for livskvalitet og helse. I tillegg påvirker alkoholbruken jobben gjennom sykefravær på grunn av bakfyll og sykenærvær, det vil si folk som kommer på jobb som ikke burde vært der fordi de ikke kan yte som normalt. Forsker Kjetil Frøyland ved Arbeidsforskningsinstituttet AFI viser tidligere til undersøkelser om at 29 prosent oppgir å ha stilt på jobb med svekket kapasitet når de var på jobb "dagen derpå".

Det er et lederansvar å legge til rette for et arbeidsmiljø som er trygt og inkluderende. Det skal ikke være den enkelte som må ta kampen for å dempe drikkepress. Det bør være lederen som setter en positiv standard, og som må sørge for at arbeidsplassen har klare retningslinjer for alkoholbruk i jobbsammenheng. I dag mangler seks av ti bedrifter slike retningslinjer, ifølge Akan. Undersøkelser viser også at én av fem har opplevd sjefen full.

Dette blogginnlegget ble først publisert hos Nettavisen 20. mars.