Meld deg på vårt nyhetsbrev!

skjermbilde_skam.jpg
Skjermdump fra NRK

Hvorfor prøver Jonas og ikke Eva?

Vi vet mye om hvorfor noen ungdom velger å si ja når de blir tilbudt marihuana eller hasj. Nå har forskerne også sett på de som sier nei. Det forklarer «Skam»-Jonas og Eva sine ulike valg. 

(Ja da, jeg vet at eksempelet er «so last season», men sikkert flere enn meg som kom litt sent i gang med Skam, så kort sammendrag for de som ikke har sett serien på NRK eller har glemt dette: I sesong 1 er Jonas og Eva kjærester. Jonas har lovet å komme på middag for å møte moren til Eva, men dukker aldri opp. Eva mistenker at han henger med eksen Ingrid isteden. Det viser seg at han har vært hjemme hos Ingrid den kvelden, for å kjøpe marihuana av broren hennes. Se episoden her:)

Hvem er det som sier ja?

Hva er det som gjør at Jonas velger å bruke marihuana (eller «grønt» som han kaller det)? Det er forsket mye på hva som gjør at ungdom velger å prøve hasj eller marihuana når de får tilbudet. En del trekk går igjen:

De som sier ja er oftere: 

  • Ungdom som røyker og som drikker mer enn andre
  • Ungdom med mer aggressiv atferd
  • Ungdom som oftere har andre typer problemer, som med skulking eller småkriminalitet. 

Men det er en ting som særlig skiller de som velger å si ja fra de som velger å si nei: en bestevenn som bruker marihuana eller hasj. Ungdom med venner som bruker sier oftere ja. Det er den enkeltfaktoren som i størst grad påvirker ungdom sine valg, viser en aktuell forskningsartikkel (Burdzoviv & Pape 2015).

Selgeren er oftest en bekjent eller venn

Jonas har en ny venn, Elias, som han åpenbart er veldig opptatt av å få henge med. Og Elias ordner med «grønt», for eksempel til en hyttetur de er på i høstferien. Da blir også kameraten Isak med på røykingen. Skam gir et veldig troverdig bilde av hvordan dette foregår. Det er ikke sånn at ungdom reiser til skumle strøk og møter tunge kriminelle aktører for å få tak i stoff. Selgeren er oftest en bekjent eller venn, som broren til Ingrid eller kompisen Elias. 

Men hva med de som sier nei? Det handler om mer enn tilgang og tilbud. Norske tall viser at 26 prosent av elevene på videregående har fått tilbud om hasj (Ungdata 2015). Men bare 10 prosent har prøvd - og de fleste av disse lar det bli med noen få ganger.  
 
To ting skiller særlig de som sier nei fra de som sier ja til tilbud om marihuana og hasj, viser ny forskning (Burdzovic Andreas, Pape & Bretteville Jensen 2016):

  • Godt forhold til foreldre
  • Kunnskap om negative sider ved bruk av marihuana eller hasj

Eva blir sint når hun hører at Jonas bruker. Evas mamma er mye på reise, men telefonsamtaler og praten når hun er hjemme, viser et nært forhold. Evas venner røyker ikke marihuana. Slik treffer hun profilen for de som sier nei takk om de blir tilbudt.  

Å ruse seg blir viktigere enn det som burde være viktig

Det Jonas gjør, er det som er et vanlig problem med hyppig bruk av disse stoffene: Å ruse seg blir viktigere enn det som burde være viktig. Han velger bort Eva og møtet med moren hennes fordi det virker viktigere der og da å møte dealeren enn kjæresten.

Avhengighet er en av de vanligste risikofaktorene ved bruk av ulike typer cannabis, som marihuana og hasj. Av unge som prøver mer enn fem ganger risikerer  om lag 17 prosent å bli avhengige (SERAF). Hyppig bruk kan gå utover psykisk helse, skoleprestasjoner - og de menneskene i livet som bør være viktigst i et ungdomsliv, som venner og kjæresten.

Les mer om cannabis her

Dette blogginnlegget ble først publisert hos Nettavisen 30. mai 2016.