Meld deg på vårt nyhetsbrev!

Liten jente ser på juletre
Rundt 1500 barn bor på et krisesenter i løpet av året. De fleste barna er under ti år, og nesten halvparten er under fem. Foto: Pexels

Jul på krisesenteret

Det nærmer seg jul. Denne høytiden som bringer med seg så mye fellesskap, lys, glede, god mat og fine opplevelser. Men ikke for alle.

Det finnes 44 hus i Norge som hvert år tar imot mennesker som har flyktet hjemmefra. Rundt 3000 mennesker, voksne og barn, bor på et krisesenter i Norge i løpet av et år. Felles for alle disse er at de ikke lenger kan være trygge i sitt eget hjem. De har alle blitt utsatt for en eller annen form for vold av en i nær relasjon.

Noen bor på krisesenteret ei natt eller to. Andre bor i månedsvis, noen over et år. 

Flerparten av de voksne beboerne er kvinner, og opp mot 1500 beboere er barn. De fleste barna er under ti år, og nesten halvparten er under fem. For nesten alle barna er det far eller stefar som er voldsutøver.

Det nærmer seg jul. I mange hjem bakes det, det pakkes overraskelser, noen vasker, noen tenner røkelse, andre koser seg med julemusikk. De som skal bo på krisesenteret, har også et forhold til jul. De har gått gjennom høytiden før, og ikke alle har gode minner.

For noen av dem vi møter på krisesenteret har julen vært preget av bråk, fare og frykt. Noen har fått julen ødelagt av rus. Andre har aldri hatt penger til å oppfylle juledrømmer. De fleste har opplevd en utrygg høytid som har vært preget av knuste forventninger og ødelagt håp.

Holder ut i jula - drar i januar

Selv om julen kan være spesielt utfordende for de familiene som lever i vold, er det ingen selvfølge at pågangen øker hos krisesentrene. Tvert imot, flere krisesentre rapporterer om at det kan være rolig i jula, mange gjør sitt beste for å holde ut, ikke ødelegge stemning, håp og forventninger, ikke ødelegge høytiden for barna. For noen av disse familiene smeller det etter jul og krisesentrene kan oppleve økt pågang på nyåret.

Når de skal feire jul på krisesenteret, innebærer det mange steder at man skal feire med nye mennesker, mennesker man ikke kjenner, som kommer fra ulike land, er i ulike aldre og har ulike erfaringer og forventninger. Noen har ikke ønske om å feire jul, andre har ikke håp om at julen kan innebære noe som helst fint.

Det nærmer seg jul. Vi som jobber ved krisesentrene, har et sterkt ønske om å gi våre brukere fine unntaksdager, enten man feirer jul eller ikke. Huset blir advents- og julepyntet. Vi har fokus på varme, lys og hygge, på god mat og trygt samvær. Vi lager små overraskelser, og vi organiserer hyggelige opplevelser. Jul på krisesenteret skal være for alle. Den skal inkludere og ikke få noen til å føle seg dårligere, annerledes eller utenfor.

En helt spesiell adventskalender

Det nærmer seg jul. 1. desember kommer det opp en helt spesiell adventskalender på krisesenteret. Den er hjemmesnekret av treplanker formet som et juletre og består av 24 små kroker. Hver eneste morgen i adventstida får barna våre velge seg ei julekule fra en kurv og henge den opp på treet.

Når julaften kommer, er treet fylt av kuler som barna har hengt opp. På den måten gir adventstida og barna på krisesenteret oss det fineste juletreet man kan drømme om.

I førjulstida organiserer vi sledeturer, huskonserter, pakkekvelder, bakekvelder, turer på kino, teater og konserter, både for dagbrukere og for beboere. Alle som bor hos oss får julegaver, og de voksne får gavekort, slik at de selv kan kjøpe julegaver som er til barna deres fra dem selv.  De brukerne vi har utenfor huset, får kurver med julemat og julesaker, og de som har lite penger får også litt ekstra ut over dette.

Alle tas vare på

Det nærmer seg jul. Vi pynter juletre på huset. Vi henter frem nisser og røde duker. Det vaskes litt ekstra, og på kontoret er det hektisk aktivitet. Det planlegges innkjøp og utkjøring, matlaging og overraskelser.

På julaften våkner alle barna til velfylte julestrømper. Ikke fylt med så mye snop, men med en tannbørste, ei lommelykt, ei dagbok, kanskje nye sokker eller et fint blad. Julemiddagen er tapasbord – slik at maten passer til alle, uavhengig av kultur, religion, allergier og appetitt. 

Noen kan bli triste og utenfor i jula, fordi de savner noen, sørger over noe, har triste minner. Andre har traumer, kroppslige plager og frykt. Noen syns det er godt å være en del av ei større gruppe, at de slipper å kjenne på ensomhet og på de tunge tankene. Andre syns det er vanskelig å forholde seg til fremmede mennesker når det er familiehøytid. Alle skal sees hos oss, alle skal tas vare på. 

Gode hjelpere

Det nærmer seg jul. Det er ingen selvfølge at man kan lage gode juledager på et krisesenter. Mange krisesentre har svært stramme budsjett og en bemanning som er skåret ned til beinet. Da er det godt at mange krisesentre har gode hjelpere rundt seg. Vi får støtte fra organisasjoner, virksomheter, næringsliv, politiske parti, frivillige, privatpersoner og flere.

Noen samler inn penger til oss, noen donerer julegavepotten til de ansatte, noen bevilger en ekstra sum i gave. Barnehager og skoleklasser har omvendte julekalendre. Butikker og bedrifter donerer og samler inn gaver. Rødrussen har hatt lotteri, og herreklubben gir overskuddet etter firmafesten.

Elever ved videregående skoler baker julekaker til oss. Privatpersoner gir julegaver, baker kaker, strikker lester og spanderer julegodteri. Nissen donerer sitt nisseoppdrag og av til gir noen oss et julebord eller en konsert i gave. Et kor kommer til huset og lager huskonsert år etter år. Gjensidigestiftelsen bevilger hvert år en stor sum penger til krisesentrene slik at de kan lage jul til brukerne sine.

Vi er ekstremt heldige og usigelig takknemlige for den støtten vi har rundt oss.