Meld deg på vårt nyhetsbrev!

Jon Storaas, Svein Furnes, Kjell Torstein Hagen, Henrik Larsen og Øyvind Seilø Arntzen ber politikerne ta hensyn til de som sliter når de utformer alkoholpolitikken. Foto: Privat

Led oss ikke inn i fristelsen

Å gjøre alkohol mer tilgjengelig kan være nyttig for noen. Men det vil gjøre livet vanskeligere for andre av oss.  

«Det jeg ser for meg at er en alkoholiker, er en eldre mann som drikker hver dag og ligger på en benk i en park», sa programleder Vilde Bratland Eriksen i programmet Innafor som ble sendt på NRK i vinter. Denne oppfatningen er nok ganske vanlig, om det er bevisst eller ubevisst.

Men som Eriksen fant ut i episoden «Ung alkis», er ikke dette tilfellet. Mennesker med alkoholrelaterte utfordringer er en mangfoldig gruppe. Vi er overalt, og det er overveiende sannsynlig at du har møtt en person med alkoholproblemer uten å være klar over det.

Vi har følt på skammen

Du tenker kanskje at du ser det på oss. Slik er det ikke, for vi har blitt gode til å skjule at vi drikker for å døyve andre problemer. Vi skjuler både problemer og drikkingen for familien og for sjefen. Vi skjuler at vi bruker alkohol for å klare selv de mest hverdagslige gjøremål, og for å henge sammen gjennom dagen. Vi lyver til de rundt oss, og vi lyver til oss selv. Å innrømme at man har et problem sitter langt inne.

Vi som skriver dette innlegget, har gjennom flere år hatt utfordringer som har ført til et problematisk alkoholforbruk. Med god hjelp har vi klart å kjempe oss tilbake til et normalt liv, men vi har følt på hvordan det er å være den eneste i gruppa som ikke «tåler» alkohol. Vi har følt på skammen ved å forsømme jobb og familierelasjoner. 

Alle politikere vil helt sikkert ha sympati med oss. Vi vet at ingen av dem ønsker at flere skal få alkoholproblemer. Men dessverre tror flere av dem at liberaliseringer i alkoholpolitikken ikke påvirker hvor mye folk drikker, noe som igjen kan føre til at flere får alkoholproblemer. Det er ren ønsketenkning.

Begrenser friheten vår

Flere partier har tatt til orde for store liberaliseringer i alkoholpolitikken. Hvis alkohol skal kunne drikkes på offentlig sted, vil det være mulig å drikke langt flere steder enn i dag. Offentlig sted er ikke bare parker, men det er også gater og torg. At alkoholen blir et stadig hyppigere syn i offentligheten, vil påvirke oss. Utvidede åpningstider vil gjøre alkohol mer tilgjengelig til flere tider av døgnet, og kanskje også flere dager i uka. Da er det ingenting som hindrer en familiefar med alkoholproblemer å kjøpe en sixpack til seint på kvelden.

Vi ønsker oss flere alkoholfrie soner. Alle idrettsarrangement bør være alkoholfrie av hensyn til barn og sårbare personer. Alkohol opp til åtte prosent bør ikke selges i dagligvarebutikker fordi det kan gjøre at vi mister Vinmonopolet. På sikt kan det føre til at vi møter butikkhyller som bugner av vin og sterkøl når vi er på vei til å betale i kassen.

Målet bør være at personer som ønsker å drikke, aktivt må oppsøke steder hvor alkohol er tilgjengelig. Det kan ikke være slik at vi som sliter med avhengighet må lete etter steder uten alkohol. Alkoholfrie arenaer er et sted for alle. Det er ikke bare for vår skyld, men for barna våre, for familien vår og for samfunnet som helhet. Alkoholliberaliseringer begrenser friheten vår. Derfor trenger vi en alkoholpolitikk som tar hensyn til de av oss som sliter, fremfor alle dem som har et uproblematisk forhold til alkohol.