Meld deg på vårt nyhetsbrev!

Juleblogg logo. Stort bilde av journalist Lisbeth Skøelv.

Mitt liv som avholds

At alkohol er viktig for nordmenn, kjenner man på kroppen som avholdsmenneske. På fest må man til enhver tid være klar til å forsvare seg. Det straffer seg nemlig sosialt å droppe fylla. 

I mange år droppet jeg julebordet på jobben eller i vennegjengen. Jeg var lei av å føle meg utenfor, annerledes, kjedelig, festbrems. Som avholdsperson ble man sett på som alt det – og mer til. Jeg pyntet meg og gledet meg til en velfortjent fest med gode kollegaer eller gode venner. Humøret var på topp. Det sank imidlertid litt for hver kommentar som «hvorfor drikker du ikke?», «kom igjen da, bare ett glass?», «ikke vær så jævla kjip» eller «ingen tør å henge med deg i kveld, for du husker jo alt i morgen, he-he».

Må forsvare meg

Jeg har ingen problem med å ha det gøy på fest uten alkohol. Jeg er sikker nok på meg selv til å vite at jeg er festlig å henge med, selv uten rus. Men det vanligvis så gode humøret mitt får seg en trøkk for hver gang mitt fravær av alkohol i glasset blir gjenstand for oppmerksomhet på fest, hver gang jeg må forsvare mitt avholdsstandpunkt overfor ofte vilt fremmede personer.

Hvorfor oppleves vi avholdspersoner som så skremmende for dem som drikker? Er det annerledesheten vår de ikke takler? Er det styrken i at vi greier å stå imot som forvirrer, eller er det rett og slett at like barn leker best?

Mislykket date

Jeg har vært tilnærmet lik avholds i ti år. Et par ganger i året tar jeg meg ett glass vin når jeg f.eks. er på ferie, men 363 dager i året takker jeg nei til alle former for alkohol. Det har falt enkelte tungt for brystet.

Jeg har for eksempel vært på date der daten min rett ut sa at han ikke trodde han kunne være sammen med en jente som aldri drakk alkohol, for kosen med rødvin i helgene var «halve moroa» i forholdet. Lettet innså jeg han sparte meg for mye tid ved å komme ut som trangsynt allerede på første daten, jeg ville aldri i verden ha vært sammen med en fyr som var så ufattelig grunn og som satte alkoholen foran et potensielt bra forhold. Det plager ikke meg at kjæresten min tar seg noen glass vin en fredags kveld, hvorfor skulle det plage ham at jeg ikke gjør det?

En del venner har nok syntes det var utfordrende å ha en venninne som ikke drikker. De blir usikre på om de bør invitere meg på fester og hytteturer når alkohol er en så stor del av sammenkomsten. Og jeg blir ærlig talt av og til litt usikker på om jeg bør dra. Som oftest gjør jeg det, og angrer sjelden. Venner er venner, med eller uten alkohol.

Fri flyt verst

Fester med fri flyt av alkohol er imidlertid de verste for avholdsfolk, for fri flyt fører ofte til grisefyll. Ikke alle skjønner nemlig hvor grensene går i fylla, hvor dumme de fremstår, hvor aggressive de kan oppfattes som, og hvor uønsket seksuell trakassering er på fest der man bare vil ha det gøy.

Jeg velger ikke lenger bort julebord og sosiale happenings med alkohol. Jo eldre jeg har blitt, jo lettere har det blitt å være avholds. Både fordi jeg velger å gi litt mer faen i uintelligente påseilede mennesker på fest, men også fordi alt er en tilvenningssak. Både for meg og for omgangskretsen min. Vennene mine godtar nå uten spørsmål at jeg er edru på fest, og flere av dem er i grunn storfornøyd, for da får de gratis skyss hjem på natta med den evige sjåfør.

Vet hva jeg ikke går glipp av

Jeg har 15 års erfaring både som lettere beruset og som grisefull. Så jeg vet hva jeg går glipp av, eller rettere sagt ikke går glipp av. Jeg vet også for min egen del at ingen fylla i verden er verdt hangover’n dagen derpå. Ved å være avholds føler jeg ofte at jeg får i både pose og sekk: Jeg har det gøy på fest uten alkohol, og jeg kan frisk og opplagt stikke på fjelltur dagen etter. Jeg kjører bil til fest, og slipper taxiregning hjem på mange hundre kroner. Jeg har sluttet å våkne opp med fremmede menn i senga, eller å gå «the walk of shame» hjem formiddagen etter fest. Jeg opplever aldri fylleangst for hva jeg har sagt eller gjort kvelden før.

Jeg sparer tusenvis av kroner i året på å ikke drikke, penger som i stedet kan brukes på shoppetur til New York eller spatur til Budapest. Jeg kjenner ingen argumenter for å drikke som trumfer disse for å la være.

Krever respekt

Men det er valgfritt om man vil drikke alkohol eller ikke. Jeg respekterer absolutt dem som velger å ta seg et glass eller åtte på fest, så lenge de ikke skader seg selv eller andre, men hvorfor respekterer de ikke at jeg velger å la være?

Eneste ulempen ved å være edru på fest, er at jeg ikke har noe å gjemme meg bak eller skylde på om jeg tabber meg ut. «Det var cola'en sin feil!» funker ikke helt. Gjør jeg noe dumt, skyldes det dumhet. Men det kan jeg saktens leve med. 

Les alle julebloggene her.