Meld deg på vårt nyhetsbrev!

For mange barn er dette en vanskelig tid.
Ikke alle barn har det trygt hjemme. Når skoler og barnehager nå er stengt, må vi holde ekstra utkikk etter de som trenger at vi bryr oss. Foto: Pixabay

Når «hjemme» er en utrygg havn

Vi blir bedt om holde oss hjemme for å hindre spredning av koronasmitte. For de fleste er «hjemme» et trygt tilfluktssted. Men ikke for alle.

Skoler, barnehager og fritidsklubber holder stengt, fritidsaktiviteter og idrettsarrangementer avlyses. Det er kjedelig og skremmende, men nødvendig for at færrest mulig skal bli smittet av viruset.

De fleste familier takler det bra, selv om det å tilbringe dagevis med søsken og foreldre kan gå noen og hver på nervene etter en stund.

For utsatte barn kan denne tiden være ekstra vanskelig. De som ikke føler seg trygge hjemme, de som har hatt fotballtreningen, skole og barnehage som fristeder i hverdagen.

Kvier seg for å gripe inn

Når disse tilbudene nå er stengt, blir belastningen stor for de barna som har en mamma eller pappa som strever med rus, psykiske plager eller andre problemer.

I Norge gjelder det rundt 450.000 barn, ifølge Folkehelseinstituttet. Det vil si cirka 40 prosent av alle barna her til lands.

Mange voksne kvier seg for å gripe inn hvis vi har mistanke om at et barn ikke har det bra. For hva om vi tar feil?

Den eneste

Barn som har vokst opp med rus i familien forteller ofte at noe av det verste var opplevelsen av at ingen voksne turte å bry seg.

- Jeg tror at ett menneske kan være avgjørende for barn som er i vanskelige og utfordrende situasjoner, sier Marius Sjømæling, generalsekretær i Barn av rusmisbrukere til TV 2.

Han vokste opp med en mor som var rusavhengig. For ham var besteforeldrene og læreren på barneskolen trygge voksne i en ellers ustabil og usikker tilværelse.

Vis at du bryr deg

Hvis du er bekymret for et barn, anbefaler Alkovettorganisasjonen Av-og-til at du tar kontakt, stiller åpne og vennlige spørsmål og viser barnet at du ser hva som skjer.

Organisasjonen Voksne for barn har gode tips til hvordan du kan forberede en slik samtale med et barn:

  • Finn en rolig situasjon og pass på at dere har god tid når du innleder samtalen med barnet. Ofte kan det være fint å ta slike samtaler mens man går en tur.
  • Vær forberedt på en følelsesladet reaksjon. Skam, stress eller sinne er vanlige reaksjoner hos barn.
  • Vis og fortell barnet at du tåler å høre det, uansett hva barnet forteller. Uansett hvor vondt det gjør for deg som voksen, er det viktig at du ikke trekker deg når barnet først åpner seg.

Inviter med barna som sliter

Tider med karantene og unntakstilstand kan gjøre en vanskelig situasjon enda tyngre enn før for mange barn og unge. Det er bra at Helsedirektoratet anbefaler at barn som har foreldre med rusavhengighet eller psykiske lidelser fortsatt skal få tilbud om skole, barnehage eller annet dagtilbud. Men det er ikke alltid kjent for lærere og andre hvem som har en vanskelig hjemmesituasjon. Barn gjør ofte det de kan for å glatte over.

Vi vil oppfordre lærere og barnehageansatte som uansett holder åpent for barn av foreldre med samfunnsviktige funksjoner, til også å invitere med barn fra familier de tror kan ha det litt ekstra vanskelig. Så kan disse få muligheten til å komme seg ut av hjemmet og få avbrekket de så sårt trenger.

Senk terskelen for å hjelpe

Vi har alle et ansvar for å være oppmerksomme og forsøke å hjelpe på en god måte. Ta fram nabokjerringa i deg, senk terskelen for å bry deg og ta grep hvis du ser et barn som trenger ekstra støtte i tiden fremover.

Hvis du er bekymret for et barn, kan du få råd og veiledning hos alarmtelefonen for barn og unge.

Her finner du din lokale barnevernsvakt. Rådgivningstelefonen for pårørende hos PIO holder åpent hver dag. Du kan også få hjelp hos bekymringstelefonen Voksne for Barn.

Chattetjenester for barn og unge:  

BaRsnakk 
Snakk om Psyken 
Blå Kors Kompasset 
Kors på halsen 
Alarmtelefonen for barn og unge 
UngPrat 
PIO-ung