Meld deg på vårt nyhetsbrev!

skam_drikking.jpg
Foto: NRK

Norsk ungdomsfyll for drøy for utlandet

På tross av enorm seersuksess i Norge får ikke NRK solgt ungdomsserien «Skam» til utlandet. Den norske ungdomsfylla oppfattes som for grov. Her hjemme har ikke stupfulle mindreårige vakt noen reaksjoner.

Serien «Skam» har tatt oss med storm. Fra å være en ungdomsserie er den blitt nærmest folkeeie. Sett og diskutert av alle. Hvem er du i «Skam»?» er et alminnelig samtaletema. «Er William egentlig bra for Noora?»-debatten kan rekke gjennom hele lunsjpausen. 

Men det faktum at serien jevnlig viser ravende fulle mindreårige har ikke vakt noen debatt her hjemme.

Det er først når andre ser oss, at vi ser det selv. NRKs forsøk på å selge «Skam» til utlandet, slik det er gjort med andre norske suksesser som «Kampen om tungtvannet» eller «Mammon», har så langt ikke ført fram.

Responsen er at serien er for grov. «Tilbakemeldingene vi får er at alkoholbruken er veldig dominerende. De er ikke bare litt fulle, de veldig fulle», sier en representant for tyske Beta film, et selskap som drar rundt på TV-messer for å selge NRKs programmer til utlandet.

Fylla som gjelder

«Veldig fulle» ungdommer vekker ingen reaksjoner her hjemme. Det sier mye om kulturell aksept for drikking blant mindreårige og fyll som festform.

Vi liker å snakke om smakskultur og kontinentale vaner, men det er fortsatt fyll som er den dominerende drikkeformen i Norge. Når vi først drikker, drikker vi mye. Det bekreftes blant annet av oversikter fra Verdens helseorganisasjon, der Norge er blant de landene med risikabelt drikkemønster.

Eva er så full at hun spyr i Akerselva. Vilde drikker så mye at hun må bæres hjem i seng, der hun spyr på Sana. Chris drikker rett fra vinflaska. Eva elsker 17. mai fordi hun kan drikke hele dagen.

NRK er en av våre viktigste kulturinstitusjoner. I denne serien oppsummeres norsk alkoholkultur nesten for godt. Men denne kulturen tåler altså ikke møtet med omverden. Norsk ungdomsfyll er så voldsom at den er fremmedgjørende framfor gjenkjennende.

Lett å få tak i alkohol

Jentene har åpenbart god tilgang på alkohol, det framstår ikke som et problem å skaffe seg varer til festen. Det bekreftes også av de undersøkelsene som er gjort på området. Organisasjonen Juvente gjennomfører årlig undersøkelser med mange hundre testkjøp der 13-14-åringer sendes inn i dagligvarebutikkene for å kjøpe alkohol. De «lykkes» i over 30 prosent av forsøkene. Med mer realistiske forsøk, med sminkede 16-åringer på fredag kveld, er «suksessraten» oppe i 100 prosent.

Bransjens egne tall bekrefter at altfor få blir bedt om å vise legitimasjon. Testrunder viser at kun halvparten av de under 25 år, som skal bli spurt om legitimasjon, faktisk blir spurt. Vinmonopolet har mye bedre alderskontroll, men ungdom får tak i vin og sprit gjennom foreldre, foreldres barskap og for eksempel sprittaxier.

Sårbar ungdom

Eva er småfull og deppa og trøstekliner med Chris før hun oppdager at han har kjæreste. Noora opplever marerittet med å våkne naken i en seng med en gutt og ikke ane hva som har skjedd. Flere av gutta i serien havner i slåsskamper.

Forskning viser at unge som drikker tidlig, lettere havner i dårlige situasjoner enn eldre. En studie fra Sirus (Pape 2014) viser for eksempel at et stort antall tenåringsjenter utsettes for seksuelle overgrep i fylla. Ungdom som drikker er også mer sårbare når det gjelder risiko for å bli utsatt for vold, skader, uønsket seksuell oppmerksomhet, ulykker, voldtekt og andre ubehagelige opplevelser (Pape og Rossow 2007).

De yngste som drikker mye, har blant annet oftere vært i fylleslagsmål (41 prosent av de yngste mot 33 prosent av de eldre), gjort hærverk (38 prosent mot 27 prosent) og skadet seg med vilje (32 prosent mot 25 prosent) enn de eldre.

Aldersgrensen er der for en grunn, nemlig å beskytte unge. Hjernen er fortsatt under utvikling, og kroppen tåler alkohol mye dårligere. I tillegg har mindreårige begrenset erfaring med alkohol og vanskeligere for å vurdere risiko.

Ofte er det først når noen ser og kommenterer, at vi blir bevisst ting ved vår egen atferd. Kanskje bør avvisningen fra utlandet være nettopp en slik bevisstgjøring?  Fortjener temaet «veldig fulle mindreårige» like mye oppmerksomhet fra folk og eksperter som «vil forholdet mellom Noora og Willliam vare?»

Dette blogginnlegget ble først publisert hos Nettavisen 10. juni 2016.