Meld deg på vårt nyhetsbrev!

Vil du beholde polet? Så dropp taxfreen!

Nordmenn er glade i Vinmonopolet. Når det gjennomføres undersøkelser om hvilke statlige tjenester vi er mest fornøyde med, er det bare bibliotek og universitetene som kommer foran Vinmonopolet. Teatre, museer, Lånekassen og NRK må stille seg lenger bak.

Vinmonopolet topper også omdømmemålinger. De ansatte på polet har godt rykte på seg for å kunne gi råd, og prisen og utvalget på Vinmonopolet bidrar til begeistringen. Polets samfunnsoppdrag med ansvarlig alkoholsalg er også noe folk støtter opp om, viser forskning. En restriktiv alkoholpolitikk har høy oppslutning i Norge fordi folk tror på at det virker.

De alle fleste av oss mener også det er viktig at man ikke selger alkohol til mindreårige. Den årlige skjenkekontrollen som gjennomføres av ungdomsorganisasjonen Juvente viser at en av tre butikker selger alkohol til mindreårige. Vinmonopolet har mye bedre alderskontroll, viser tester. De jobber også svært målrettet med internkontroll for å forhindre alkoholsalg til mindreårige og har satt fokus på såkalt «langing», der foreldre og venner kjøper alkohol til andre.

Vi er altså fornøyd både med polets form, format og formål. Likevel ser vi nå at en stor del av salget flyttes vekk fra polet. Regjeringens beslutning i fjor sommer om å øke taxfreekvoten fra fire til seks vinflasker har gitt en markant flytting av salget fra pol til taxfree. For noen dager siden kunne Dagens Næringsliv melde at Vinmonopolet nå opplever salgsnedgang etter 15 år med vekst. Mens Vinmonopolet noterer et fall i salget, økte vinomsetningen hos den størst taxfreeaktøren, Travel Retail Norway, med 13 prosent i løpet av de første 12 månedene etter at kvoteordningen ble innført i juli i fjor.

Actis- Rusfeltets samarbeidsorgan jobber først og fremst med politikk. Vi snakker med politikere i departement, på Stortinget og i partiene, og prøver å påvirke i den retningen vi mener er klok. I taxfreesaken har vi kommet langt. Argumenter om at taxfreesalg gjør at folk drikker mer enn de ellers ville ha gjort, og budskapet om at det er en underlig konstruksjon at vi finansierer flyplasser med spritsalg har nådd fram. Fem av syv partier ønsker å endre taxfreeordningen. Noen vil fjerne den, noen vil at Vinmonopolet skal overta. Men to partier ønsker ikke å røre den - og det er de to partiene som sitter i regjering, Høyre og Fremskrittspartiet (Frp).

Det ene partiet ønsker ikke bare å bevare taxfreeordningen. Frp ønsker også å ta livet av Vinmonopolordningen. I programmet deres heter det at de vil "oppheve monopolet for salg av alkoholdige drikker".  Siden det ikke er flertall for dette, ser det ut som de prøver å undergrave polet såpass at dette likevel blir resultatet. Økt taxfreekvote er ett av flere forslag som kan ha denne effekten.

Selv om Stortinget har vedtatt å utrede taxfreeordningen vil vi i minst to år til ha en regjering der ett parti ønsker å fjerne Vinmonopolet. Det gjør at vi ikke har så mye å håpe på fra regjeringshold, men må satse på at folk tar et selvstendig ansvar for å verne om polet.

Vi har vinmonopolordningen på nåde fra EU. De er lite glade i monopol, men aksepterer dette av hensyn til folkehelsen. Om en stadig større andel av alkoholsalget flyttes ut fra Vinmonopolet, svekkes dette argumentet.

Regjeringen ser ikke ut til å ta noe ansvar for å beskytte Vinmonopolet. Tvert i mot. Da er det opp til oss andre. Vi som liker å vandre blant hyller med kvalitetsvin. Vi som liker å spørre om hvilken vin som passer til den planlagte menyen for selskapet - og som får råd om å prøve noe mer spennende enn den australske rødvinen vi pleier å kjøpe. Og vi som synes det er viktig at salg av alkohol gjøres av folk som har som oppgave å drive ansvarlig salg, framfor oppfordringen flere har opplevd å få i kassa på taxfreeutsalget om at "du kan jo ta med to flasker til?.

Det er vi som må ta ansvar nå og gå forbi taxfreeutsalget på flyplassen og handle på vårt lokale pol. Om vi faktisk ønsker å ha et lokalt pol er det det som kreves. Det er så enkelt som det.

Dette blogginnlegget ble først publisert hos Nettavisen 11. august 2015.