Meld deg på vårt nyhetsbrev!

For Actis er målene i ruspolitikken det viktigste. Vi må holde ungdoms bruk av narkotaka lav, samtidig som vi hjelper de som sliter. Foto: Shutterstock

Avkriminalisering av narkotika er ikke legalisering

Actis er opptatt av å begrense skadene av narkotika. Når regjeringen skal utrede hvordan bruk og besittelse av narkotika skal møtes, er det viktig å gjøre det på en måte som sørger for at færrest mulig begynner å bruke narkotika, og at man er tydelig på hva reformen egentlig innebærer.

Klassekampen omtalte fredag 14. september at Actis går inn for å avkriminalisere bruk og besittelse av narkotika, slik også et flertall på Stortinget har gått inn for. Når vi har valgt å bruke ordet avkriminalisering, er det nettopp for å tydeliggjøre at avkriminalisering ikke betyr legalisering. Bruk og besittelse av narkotika er og vil fortsatt være forbudt, også etter reformen.

Forbudet bidrar til å begrense tilgjengeligheten av narkotika og til å redusere den sosiale aksepten for bruk. Dette er rusforskningen tydelig på. Avkriminalisering kan, blant dem som ikke kjenner begrepet, lett oppleves som en legalisering. Men det er en misforståelse: Forbudet mot narkotika ligger fast, bruken skal avdekkes og vil bli møtt med reaksjoner og helseoppfølging.

Dette er en utvikling som allerede har pågått i lang tid i Norge, en utvikling Actis har støttet.

Rusreformens mål er forbedret livssituasjon for mennesker med langvarig og tung rusavhengighet. Bøter for bruk, eller i verste fall fengsling, hjelper ikke denne gruppa. Det er det bred enighet om på rusfeltet. Samtidig er det viktig å unngå at nye grupper utvikler problemer som følge av narkotikabruk. Særlig viktig er det at ungdom møtes med tett og forpliktende oppfølging. Ungdoms bruk av narkotika er lav, selv om den siste Ungdata-undersøkelsen viser en økning blant videregåendeelever.

Les også: Hva er rusreformen?

Årsaken til økningen er ukjent, men det er mulig debatten må ta noe av skylda. Derfor er det viktig at vi alle er tydelig på at forbudet fortsatt ligger fast – og at vi rigger systemet slik at vi kan hjelpe ungdom som eksperimenterer med narkotika inn på en bedre vei. Samtidig må vi slutte å snakke om hasj og marihuana som «ufarlige stoffer», noe vi frykter er med på å senke terskelen for bruk. Cannabis er sterkere enn før, og har betydelig avhengighetsrisiko. Bruken kommer sjelden i stedet for alkohol, men i tillegg.

For Actis er målene i ruspolitikken det viktigste. Vi må bevare den lave bruken av narkotika gjennom god forebygging, samtidig som vi forbedrer livssituasjonen for personer med rusproblemer. Rusreformen vil kunne bidra til økt verdighet og livskvalitet for en gruppe med vanskelige liv og kan, dersom fylt med riktige verktøy, bidra til at vi er bedre i stand til å løse de bakenforliggende årsakene til rusbruken.

Parallelt med utredningen må tiltaksapparatet for personer med rusproblemer bygges ut, og innsatsen for å forebygge overdosedødsfall intensiveres. Rusreformen vil ikke i seg selv løse disse problemene. Vi er derfor spent på forslaget til statsbudsjett for 2019 som legges fram i oktober. Der bør det satses både på forebygging, tidlig innsats i form av skolepsykologer og helsesøstre, men også mer til behandling og ettervern. Det er ingen grunn til å vente på reformen.

Dette innlegget stod på trykk i Klassekampen 17. september 2018.