Meld deg på vårt nyhetsbrev!

Actis svarer Rød Ungdom i narkotikadebatten

En perfekt ruspolitikk?

Norsk ruspolitikk er ikke perfekt. Løsningen er likevel ikke å legge til rette for narkotikabruk gjennom legalisering, slik Rød Ungdom vil utrede. Det vi trenger er bedre forebygging for å hindre at folk får rusproblemer og et ettervern som gir folk en reell sjanse til å lykkes med et rusfritt liv etter behandling.

Rød Ungdom har vedtatt at de vil avkriminalisere bruk og besittelse av narkotika, utrede legalisering og åpne for heroinassistert behandling. I argumentasjonen som gjengis i Klassekampen er det Norges høye overdosetall som er begrunnelsen. Alle er enige om at vi har for høye overdosetall. Men for å få ned disse bør vi gjøre noe som virker. Det gjør ikke forslagene fra Rød Ungdom.

Heroinassistert behandling betyr lite – ettervern mye

Actis – Rusfeltets samarbeidsorgan har nylig gjennomført en erfaringsundersøkelse blant ansatte i rusomsorgen. Tilbakemeldingen er entydig: Det som kan hjelpe for å redusere overdoser, er bedre ettervern etter behandling. Over 90 prosent mente at det er dette som er viktig. Risikoen for overdose er cirka 16 ganger høyere de første fire ukene etter behandling enn før. Også etter løslatelse fra fengsel er overdoserisikoen høy(SIRUS/SERAF).

I dag er det altfor mange som sendes hjem fra behandling og soning til ingenting. Hvis Rød Ungdom ønsker å få ned overdosetallene, bør de heller satse på en kommuneøkonomi og en lokal satsing som tar imot folk med en trygg bolig, innhold i dagen og et sosialt nettverk.

Føre-var framfor plasterpolitikk

Ruspolitikk må være føre-var, ikke bare plastre der det har blitt problemer. Norge lykkes bedre enn de fleste land med å holde bruk av narkotika - og særlig ungdomsbruken - lav. Den europeiske ESPAD-undersøkelsen (2011) viser at 5 prosent av norsk ungdom har prøvd, mot 17 prosent i snitt i EU. Å holde ungdomsbruken lav er et selvstendig mål fordi unge hjerner i utvikling er mer sårbar for skade fra bruk, som avhengighet eller psykisk og fysisk skade. Til forskjell fra de fleste andre land er rusforebygging en viktig og prioritert del av politiets arbeid. I Norge har vi egne forebyggende avdelinger i politiet som svært ofte er de som avdekker ungdoms gryende narkotikamisbruk. Uten et tydelig forbud mot bruk av narkotika vil samfunnet miste denne viktige førsteskranken. Cannabisbruk er heller ikke noen folkesyssel. Siste tall fra SIRUS (2015) viser at 1,7 prosent har brukt siste måned. Det er grunn til å tro at den restriktive norske strategien med forebygging, tidlig inngripen og innsats og behandling virker.

Passiv avkriminalisering vs aktiv forebygging

Å passivt avkriminalisere betyr at vi gir fra oss muligheten til tidlig inngripen. I dag kan vi sette i gang helsetiltak, iverksette forebyggingsprogram eller se etter løsninger i konfliktråd. De siste årene har det skjedd en stille revolusjon når det gjelder reaksjon på bruk. I stedet for bøter og prikker på rullebladet, tilbys oftest en ungdomskontrakt som forplikter ungdommen seg til å slutte med narkotika, men samtidig tilbys han eller hun avvenning og hjelp med eventuelle andre problemer, som å komme i gang med skole eller jobb igjen. Rapporter fra skole, ungdomsarbeidere og politiets forebyggende enheter er at kontraktene fungerer godt for å forebygge en videre ruskarriere. Blank avkriminalisering betyr at vi mister dette og andre tiltak for tidlig innsats.

Actis er enig i at bøter sjelden er en god reaksjon på bruk og støtter tiltak som bidrar til at folk isteden får helsehjelp eller annen oppfølging. Dagens lovgivning er ikke til hinder for dette.

Solidaritet med de sårbare

De ruspolitisk interesserte følger nå med på Colorado i USA, som etter å ha legalisert såkalt medisinsk marihuana i flere år, i 2014 også legaliserte «rekreasjonell» bruk. Argumentasjonen har vært å få stoppet salg til mindreårige gjennom kontrollert utsalg, få ned bruk av illegale stoffer og få bort illegale salgsmiljøer. Så langt har ingenting av dette slått til. Isteden har delstaten opplevd en økning av cannabisbruk i alle aldersgrupper, inkludert 12-17-åringer. Liberalisering av både holdninger og politikk har gjort at bruken i USA har økt voldsomt – en utvikling som har en mektig og voksende cannabisindustri som pengesterk pådriver. Dette er en kapitalsterk gruppe aktører som følger i Big Tobaccos fotspor, med samme kyniske vilje til å rekruttere og erobre markeder, som gjennom barnslig utseende godteri, brus og is tilsatt cannabis.  Hver tiende amerikaner bruker nå jevnlig cannabis. Hver tredje antas å være avhengig, ifølge USAs nasjonale institutt for alkoholmisbruk, NIAAA.

 «Prevent, don't promote»  - forebygg, ikke promoter eller tilrettelegg for bruk – var budskapet fra over 300 organisasjoner til FNs narkotikapolitiske toppmøte (Ungass) i vår. Det bør også være den norske linjen. I den norske debatten nå ser vi flere som tar til orde for  «valgfrihet» når det gjelder rus, fordi det går bra med de fleste som prøver. Men noen går det ikke bra med og sårbarhet for rusproblemer er ikke tilfeldig eller rettferdig fordelt. Vi trenger en ruspolitikk som setter solidariteten med de sårbare foran hensynet til de  «vellykkede rusbrukernes» ønske om valgfrihet og tilrettelegging. 

 

Kronikken var på trykk i Klassekampen 11. august 2016