Meld deg på vårt nyhetsbrev!

Fylla har ikke skylda

30 prosent av kortidsfraværet skyldes at folk er bakfulle. Mange er redde for å være festbrems.

Julebord eller andre sosiale tilstelninger i forbindelse med jobben er ingen frisone. Det finnes eksempler på folk som har mistet jobben etter hendelser på julebordet. Når julebordet får et arbeidsrettslig etterspill, er det gjerne fordi noen er blitt for nærgående, frittalende eller aggressive etter å ha drukket for mye.

Å dra opp en konfliktsak eller ta ordet til en tale i sterkt beruset tilstand er heller ikke å anbefale. Det kan påvirke samarbeidsforholdene i ettertid slik at det ender med en advarsel eller rett og slett en avtale om fratredelse fra stillingen. Noen saker ender også i retten.

Pinlige situasjoner

Som full sjef setter du ikke bare deg selv, men - viktigst - dine kolleger og kunder i pinlige situasjoner og skaper utrygghet og dårlige minner og erfaringer, mener for eksempel direktør i Innovasjon Norge, Anita Krohn Traaseth. Som leder følger hun noen enkle regler: Styr unna sene julebord og gå etter middag med kunder.

Disse reglene er det ikke alle sjefer som følger. I en undersøkelse TNS Gallup har gjort for Actis - Rusfeltets samarbeidsorgan - oppgir 40 prosent å ha sett sjefen full. Det er uheldig. Sjefen er sjefen også når det er julebord eller andre festligheter og har fortsatt ansvaret for at arbeidsmiljøet ivaretas. Arbeidslivets spilleregler gjelder fremdeles. Medarbeiderne skal ha det samme vernet som arbeidstakere har til vanlig.

Det er ikke slik at stort inntak av alkohol gir noen rettslig immunitet. Tvert imot. Fylla har ikke skylda. Den som har valgt å drikke seg fra sans og samling, har det fulle og hele ansvaret for både valget og handlingene. Men arbeidsgiver har òg et ansvar for å legge til rette for sosiale sammenkomster på en måte som reduserer risikoen for slike hendelser.

Økt trivsel

Blant medarbeiderne på en normal arbeidsplass vil det svært ofte finnes mennesker som selv har et alkoholproblem, eller som på andre måter har et vanskelig forhold til alkohol. Det sosiale tilbudet i arbeidslivet må legges opp slik at man også tar hensyn til dem. Det krever at man er bevisst både på utfordring og ansvar.

En bevisst alkoholstrategi har også stor betydning for arbeidsmiljøet. Gode retningslinjer og god organisering av sosiale jobbsituasjoner kan bidra til økt trivsel og trygghet i arbeidsmiljøet, noe som igjen kan påvirke bunnlinjen positivt. Så slipper man pinlige eller utrygge situasjoner.

Utfordringer

Å samles sosialt med kollegaer til julebord er i utgangspunktet en hyggelig og positiv ting. Det kan bidra til godt fellesskap og styrke arbeidsmiljøet. Men sosiale opplegg med alkohol kan også skape utfordringer:

Ekskludering: Sosiale samlinger med høyt alkoholfokus kan ekskludere dem som av ulike grunner ikke drikker. Folk kan ha mange grunner, alt fra helse, religion, graviditet eller problemer med egen eller andres alkoholbruk. Da kan det være lettere å takke nei til en festinvitasjon fremfor å føle seg utenfor fordi man ikke drikker.

Drikkepress: Mange opplever at det kan være vanskelig å si nei til alkohol av frykt for å fremstå som festbrems, og sier ja selv om de kanskje helst ville tatt en Munkholm eller Pepsi Max.

Uønskede hendelser: Høyt alkoholinntak kan føre til uønskede hendelser, som uønsket seksuell oppmerksomhet, trakassering og vold. Nær en av fem kvinner har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet fra kollega. Totalt har hele syv prosent opplevd trakassering, trusler og vold fra kollegaer i forbindelse med sosiale jobbsituasjoner.

Alle må med

Den norske alkoholkulturen er krevende. Selv om vi liker å snakke om smakskultur og kontinentale vaner, er det fortsatt fylla som er normen. Vi drikker mye når vi først drikker. En spesiell ting ved vår drikkekultur er at vi stiller krav om at de som er med på festen, virkelig er med på festen - at alle drikker alkohol. Hvis ikke må man begrunne det. Vi lar rett og slett ikke folk drikke det de måtte ha lyst til. Det skaper et utidig drikkepress.

Anslag viser at 30 prosent av korttidsfraværet på norske arbeidsplasser er alkoholrelatert, altså at folk ikke kommer på jobb fordi de er bakfulle. Det taper både bedrifter og samfunnet mye penger på. I en tidligere undersøkelse svarer hele 40 prosent at de har hatt problemer med å gjøre jobben sin fordi de var bakfulle. Folk i bakrus er mindre effektive, svekker produksjonen og kvaliteten og kan i tillegg være en fare for sikkerheten. Arbeidsgiver har dermed også økonomiske insentiver for å legge gode alkoholstrategier.

Når er alkohol greit?

Virke og Actis er opptatt av ansvaret arbeidsgiver har for å legge til rette for at det som er ment som et hyggelig sosialt tiltak for alle, blir nettopp det. En tidligere undersøkelse fra Akan kompetansesenter viser at seks av ti virksomheter mangler retningslinjer for alkoholbruk i tilknytning til jobb. Det er noe alle arbeidsplasser bør ha. Tydelige og forankrede retningslinjer er en nøkkel for å forebygge ugreie situasjoner knyttet til rus, og de er oppklarende for når det er greit og når det ikke er greit med alkohol.

For eksempel er vin en ganske vanlig julegave, men det er ikke sikkert det er en god idé å gi bort en vinflaske til alle. Vi vet ikke alltid nok om kollegaene våre eller deres hjemmesituasjon til å vurdere det. Stadig flere arbeidsplasser har derfor sluttet med vinlotteri og vin som gave.

Slipset rundt hodet

Fri bar blir også stadig mindre vanlig. Isteden er det bonger eller andre begrensninger på hvor mange glass jobben betaler for. Det er for å beskytte både arbeidstaker og arbeidsgiver. På et julebord er det særlig viktig å ha en plan for å unngå at noen nettopp blir veldig fulle, tar en alvorsprat med sjefen, tafser på sekretæren, danser på bordet og ender i en krok med slipset rundt hodet. Det er både ubehagelig for den det gjelder og for kollegene dagen derpå.

For å forebygge dette kan et julebord gjerne ha andre fellesaktiviteter enn skåling, god tilgang på vann på bordet og like god tilgjengelighet på alkoholfri som alkoholholdig drikke. Mange julebord har etter hvert droppet spriten, siden det ofte er der det går virkelig galt for den uerfarne festdeltakeren som ikke er ute ellers i året.

 

Dette innlegget ble først publisert hos Bergens Tidende 4. desember 2015.