Meld deg på vårt nyhetsbrev!

Tenåringsjente i rosa genser står lent mot vegg
Foto: Shutterstock

Lærerens bekymring

Våre rusproblemer er store nok, vi trenger ikke bidra til å øke dem ved å legalisere hasj, slik flere ungdomspartier og kommentatorer i Aftenposten og Dagbladet går inn for.

En lærer sier til bloggen Humans of New York: «Jeg hater cannabis». Læreren utdyper: «Jeg har undervist på high school i 25 år, og jeg hater hva cannabis gjør med studentene mine. Det handler om mer enn glemte hjemmelekser. Studentene mine blir mindre nysgjerrige når de begynner å røyke cannabis. Jeg har sett det igjen og igjen.»

Opplevelsen til den amerikanske læreren er ikke et unntak. Det er en god oppsummering av hva som skjer når man bruker cannabis. Hyppig bruk svekker evnen til å lære, huske og evnen til å ta initiativ. Også norske lærere møter elever som ruser seg på en sånn måte at det påvirker skoleinnsatsen. Det er ikke alltid lett å vite om den tause eleven bak i klasserommet er trøtt, har kjærlighetssorg, problemer hjemme eller om det er noe annet. Men muligheten for at rus er en del av problemet bør bli et tema også i den norske frafallsdiskusjonen.

Risiko for skolefrafall 

Bruk av cannabis er ikke et ukjent fenomen blant skoleungdom. Tall fra den ferske Ung i Oslo-undersøkelsen 2015 viser at 13 prosent av 10. klassingene er blitt tilbudt hasj eller marihuana. I samme undersøkelsen oppgir 25 prosent av tredjeklassingene på videregående skole i Oslo at de har brukt hasj eller marihuana. I landet for øvrig er tilsvarende tall 16 prosent.

Internasjonal forskning viser at cannabisbruk øker risikoen for frafall. Jevnlig cannabisbruk i ungdomstiden øker risikoen for frafall i skolen med 1,5-2 ganger.

En dansk studie viser at cannabisbruk er en faktor i halvparten av frafallet i skolen (Simonsen 2014). Dette støttes av annen forskning som viser at ungdom som har et høyt cannabisforbruk gjør det dårligere på skole og i studiene, som Silins’ studier (2015). Slik bidrar cannabisbruk til å begrense livsmuligheter.

Det er vanskelig å ta igjen tapt ungdomstid.

Flertallet mot legalisering 

Det finnes ulike meninger om cannabis bør være lovlig eller ikke. En aktuell måling Sentio har gjort for Actis viser at 84 prosent er mot, kun 13 prosent er for. Men selv blant disse er de fleste enige om at det er viktig å hindre bruk blant ungdom fordi unge, uferdige hjerner er særlig sårbare for for eksempel avhengighet, psykose og schizofreni.

Kommentatorene Geir Ramnefjell og Aksel Braanen Sterri i Dagbladet og Inger Anne Olsen i Aftenposten har tatt til orde for avkriminalisering og legalisering av cannabis. Organisasjoner som Foreningen for human narkotikapolitikk og Normal ville også gjerne hatt lovlige cannabisutsalg med aldersgrense i Norge. Dette fremsettes ofte som løsningen for å hindre bruk blant mindreårige.

Topper statistikken 

Colorado i USA har testet ut dette. Nå har vi fått den første nasjonale kartleggingen som er gjennomført etter legaliseringen. National Survey on Drug Use and Health (NSDUH) har kartlagt bruk av alkohol og narkotika i alle de amerikanske statene. Den viser at to år etter at Colorado legaliserte cannabis, topper delstaten statistikken over cannabisbruk i USA, også blant mindreårige.

Over 20 prosent av barn og unge i alderen 12-17 år oppgir at de har brukt stoffet siste år, og én av åtte ungdommer har brukt stoffet siste måned. Dette bekrefter en trend over tid. På tross av spådommen om at legalisering skulle redusere ungdomsbruk tyder erfaringene så langt på at fjerningen av forbudet har ført til økt bruk og at aldersgrensene ikke ser ut til å kunne veie opp for den økte tilgjengeligheten.

Føre var-strategi

At aldersgrense ikke gir noe automatisk vern kjenner vi godt til hjemmefra også. Sprit har aldersgrense på 21 år og selges kun på polet i Norge. Likevel er debutalderen for spritbruk cirka 15 år. Rusforskningen viser at tilgjengelighet og holdninger blant foreldre og venner er noe av det som avgjør rusvalg. Den kunnskapen er viktig også i debatten om cannabis.

USA har over lengre tid økt tilgang på lovlig cannabis gjennom godkjenning av såkalt medisinsk marihuana, der leger kan skrive en anbefaling om bruk, til full legalisering, slik det er i Colorado. Nylig kom en rapport som viste at bruken av cannabis er doblet på ti år. Hver tiende amerikaner bruker nå cannabis regelmessig, ifølge USAs nasjonale institutt for alkoholmisbruk, NIAAA. Andelen som får problemer med stoffet følger økningen.

Sammen med tilrettelegging for bruk har det skjedd en holdningsendring, der vurdering av risiko ved bruk er endret. Det er naturlig at ved en framstilling av cannabis som noe som nærmest er bra for deg, svekkes også oppfatning av risiko ved bruk.

Tilgangen på cannabis erstatter heller ikke andre rusmidler. Colorado har også den nest høyeste bruken av andre illegale stoffer, 27 prosent over landsgjennomsnittet. De er også blant de delstatene som har høyest alkoholkonsum, med en femteplass på bruk siste måned.

Unge krav

Selv om FpU, Unge Venstre og Grønn Ungdom den siste tiden har tatt til orde for legalisering av cannabis, er det i Norge bred enighet blant regjeringspartiene og helsemyndighetene om at cannabis fortsatt bør være forbudt. En av grunnene til det er at vi i utgangspunktet har lav bruk av cannabis. Kun 1,7 prosent har brukt siste måned.

For ungdom har bruken gått kraftig tilbake siden slutten av 1990-tallet, og vi er blant de landene som ligger lavest på ungdomsbruk i Europa, med 5 prosent mot et snitt på 17 prosent (Espad 2011). Det er viktig å være føre var for å holde bruken nede. Økt satsing på forebygging og økt satsing på kunnskap om risiko er nødvendig.

Viktig å begrense 

Det er rett at det går bra med de fleste som prøver cannabis, blant annet fordi de fleste prøver én til to ganger og lar det bli med det. Men noen går det ikke bra med. For å begrense antall som får problemer med cannabis er det viktigste virkemiddelet å begrense bruken.

Framfor økt tilrettelegging trengs økt kunnskap og forebygging. Våre rusproblemer er store nok, vi trenger ikke bidra til å øke dem.

Denne kronikken ble først publisert i Vårt Land og på Verdidebatt.no 19. februar 2016.