Meld deg på vårt nyhetsbrev!

Uklok gamblingvilje

I dag presenteres undersøkelsen «Omfang av penge- og dataspillproblemer i Norge 2013», gjort på oppdrag fra Lotteritilsynet.  Dette er den største undersøkelsen om pengespillproblemer her i landet og vil bli et interessant kunnskapsgrunnlag for den videre debatten. Det er all grunn til å tro at den bekrefter tidligere undersøkelser om at regulering virker og at dagens spillmodell bidrar til å holde spillproblemene nede.

Målet for spillpolitikken bør være at færrest mulig skal få problemer med sin spillaktivitet. Ansvarlighet må gå foran næringsinteresser og inntekter. Automatforbud, enerettsmodell, tryggingstiltak rundt den enkelte spiller og  handlingsplaner har hatt effekt. Spillproblemene har gått markant ned. Flere av forslagene i regjeringserklæringen setter nå dette på spill:

Tillate poker

Poker er et av de mest avhengighetsskapende spillene og får utsatte personer raskt hekta fordi det er kort tid mellom innsats og resultat. Derfor er det forbudt. Dette vil regjeringen nå oppheve. Det er varslet at forbudet skal vekk til neste år, samtidig som det loves NM i poker.

Svekke spillmonopolet

Før valget lovte Høyre og Frp at de vil åpne for Postkodelotteriet. Med dagens modell med Norsk Tipping går alt overskudd til kultur- og frivillighetsformål. Aktører som Postkodelotteriet vil ha utbytte til eiere som et viktig formål. Som den svenske administrerende direktøren, Niclas Kjellström-Matseke uttalte: «Vi driver ikke med veldedighet (…). Dette er business».  Noe av overskuddet vil riktignok gå til frivillige organisasjoner og sikkert brukes godt. Men åpnes døra for Postkodelotteriet, er det vanskelig å stenge den for andre. Da har vi ikke lenger noen enerettsmodell.

Utenlandske spillselskap

«Regjeringen vil utrede spørsmålet om lisensordning for utenlandske spillselskaper» heter det i regjeringserklæringen. Får utenlandske kommersielle selskaper plass i Norge øker presset på spillerne, og flere vil få problemer med spill. Inntektene fra de utenlandske, kommersielle selskapene vil visstnok også bidra til kunstgressbaner og korpsinstrumenter. Kaken blir større, og flere får mer, sies det. Men om de skal levere på samme nivå som dagens modell, må folk i så fall spille mye mer enn i dag, slik at selskapene får råd til både privat utbytte og formålspenger. Det er en dårlig løsning. Mange aktører gjør også kontrollen vanskeligere, særlig når det gjelder private, profittbaserte aktører. Det erfarte vi med de tidligere automatene. Oppheves spillmonopolet får vi en situasjon stikk motsatt av det vi ønsker, med økte spillproblemer og lavere inntekter.

Actis er bekymret for enhver endring i spillpolitikken som kan bidra til at flere får problemer med spill. Nå ligger det flere slike forslag på bordet, samtidig som det allerede pågår endring som utfordrer og som øker faren for spillproblemer. Actis har vært kritiske til innføringen av stadig flere spill, der lanseringen av nettspill fra Norsk Tipping er det seneste eksempelet. Actis har også kritisert selskapets markedsføringspraksis og har vært pådriver for den gjennomgangen av markedsføringsreglene som er igangsatt nå.

Norsk Tippings mandat krever at tilliten de er gitt forvaltes klokt. Det er viktig at både markedsføring og forvaltning av spillene først og fremst ivaretar spillansvarlighet. Her er det viktig å følge med når vi begynner å få kunnskap om effekten av nettspillene. Lesebrett og mobiler åpner for spill med kjøpsmuligheter, og vi begynner å se saker med barn og ungdom som mister kontrollen på bruken av ekte penger i en virtuell verden. De utenlandske aktørene sirkler rundt oss og bruker store summer på reklame rettet mot norske brukere. Slik kan vi si at spillpolitikken er i spill. Actis har derfor et veldig klart råd til regjeringen: Dette er ikke tiden for gambling med ansvarligheten.

Kronikken ble publisert i Dagens Næringsliv 7. mai 2014.