Meld deg på vårt nyhetsbrev!

Nasjonal transportplan: Ruspåvirket kjøring

Tall fra Folkehelseinstituttet viser at det er 140 000 ruspåvirkede kjøreturer på norske veier hver dag. Sammen med fart er ruspåvirkning den største ulykkesrisikoen i trafikken.

I Nasjonal transportplan (NTP) foreslås et nytt mål innenfor veisektoren for 2030: Tallet på ruskjøring skal halveres. Likevel er planen fattig på konkrete tiltak, og de som er nevnt omhandler veiforbedring og teknologisk utvikling. Actis ønsker at tiltakene mot narkotika og bilkjøring styrkes og konkretiseres.

Ruspåvirket kjøring

I kapittel 8.2 i NTP, "Trafikksikkerhet på veg» påpekes det på side 80 at «Ansvaret for å gjennomføre tiltak som reduserer omfanget av ruspåvirket kjøring tilligger i stor grad andre aktører enn Statens vegvesen. Arbeid for å fremme økt utbredelse av alkolås vil være viktig her.»

Actis har medlemsorganisasjoner som jobber med dette feltet, som Motorførernes Avholdsforbund  – Rusfri trafikk. Arbeidet rettes mot myndigheter og brukergrupper for å få innført alkolås på kjøretøyer, samt holdningsskapende og forebyggende innsats, blant annet i form av kampanjer rettet mot særskilt utsatte grupper som ungdom.

Transportøkonomisk Institutt (TØI) har analysert hvilken effekt nye tiltak kan ha for å redusere antall drepte og skadde i trafikken. Her pekte alkolås seg ut som ett av de to tiltakene med størst effekt.
 

Alkolås og promilletesting

Stortinget har besluttet at det skal innføres alkolås i buss og taxi (persontransport mot vederlag), og saken er under utredning. Realiseringen av vedtaket trekker ut i tid. 

Ikke minst fordi det legges stor vekt på kollektivtransporten i NTP, er det viktig at alkolåsvedtaket gjennomføres så snart som mulig på alle kjøretøyene som skal omfattes av vedtaket. Det må ikke være tvil om at alle sider knyttet til trafikksikkerhet for kollektivtransporten er viktig.

Actis´  mål er at all offentlig transport/kollektivtrafikk må få installert alkolås innen 2020. 
 

Forebygging av ruspåvirket kjøring

Alkolås for promilledømte er utprøvd i en rekke land over mange år – i USA siden 80-tallet. I våre naboland, Sverige og Finland, er ordningen i funksjon.

Actis støtter krav om at det tas inn klare føringer i NTP for at alkolås for promilledømte innføres i Norge.

Videre bør alle som taes for kjøring i ruspåvirket tilstand måtte kurses om rusmidler og trafikk.

Ved alvorlige eller gjentatte tilfeller av kjøring i ruspåvirket tilstand skal ikke bare førerkort inndras, men også kjøretøyet. Muligheten for dette eksisterer i dag, men er i liten grad tatt i bruk, på tross av stor kunnskap om at en stor andel av de ruspåvirkede førerne er gjengangere. Danmark utvidet muligheten for å ta beslag i kjøretøy og har erfart at dette har hatt effekt.
 

Legemidler, narkotika og førerkort

Actis er glad for at politiets satsing på et nytt analyseinstrument for å påvise narkotika- og medikamentpåvirket kjøring, har gitt en økning i antall pågripelser.

Politiet har meget høy treffprosent på sine mistanker. Det må bety at det fremdeles er mange som kjører i ruspåvirket tilstand og ikke blir oppdaget.

Actis vil at arbeidet med å hindre kjøring under påvirkning av også andre stoffer enn alkohol intensiveres.

Lovverket har siden 2012 gitt hjemmel for å kontrollere og sanksjonere for et antall medikamenter og narkotiske stoffer på lik linje med alkoholpromille. Denne lovgivningen, kontrollmekanismer og analysemetoder må kontinuerlig utvikles for å hindre all ruspåvirket kjøring.
 

Promille på sjøen 

I NTP kap. 8.4, "Styrket sjøsikkerhet med avsnitt om fritidsbåter", står det på side 84:

«Vesentlige årsaksfaktorer for disse ulykkene er regelbrudd, særlig bruk av rusmidler, samt mangelfull risikobedømmelse. Kystverket må legge forholdene til rette for bruk av fritidsfartøy og for at bruken av disse skjer på en trygg måte. Det må derfor et bredere samarbeid til for å identifisere hvilke tiltak som vil være de mest relevante og gi best effekt.»

Actis mener at promillegrensen på sjøen – også for fritidsbåter - må være den samme som promillegrensen på veiene, altså 0,2. 
 

Rettsmedisinske undersøkelser for bedre kunnskap

Flere steder i NTP vises det til statistikk for trafikkulykker. Slik statistikk er viktig for å gjøre de rette valgene i tiltak for trafikksikkerhet. Men statistikken er ikke god nok.

For eksempel hersker det fremdeles tvil omkring andelen ruspåvirkede blant drepte i trafikkulykker. Dette skyldes i hovedsak at det ikke er fast rutine å foreta rettsmedisinske undersøkelser.

Slike undersøkelser foretas i under halvparten av alle dødsulykker, mens i andre land er andelen rundt 95 prosent.

Actis støtter kravet fra MA Rusfri trafikk om at det må gis ressurser  til rettsmedisinsk obduksjon av alle som blir drept i trafikkulykker. Dette vil både gi et bedre datagrunnlag for tiltak for trafikksikkerheten og gi de som er involvert som tredjepart (familie etc.) svar om årsakene til dødsfallet.