Meld deg på vårt nyhetsbrev!

Spilleautomater ble forbudt i Norge 1. juli 2007.
Spillautomater ble forbudt i Norge 1. juli 2007. Siden har antall henvendelser til Hjelpelinjen om denne typen spill gått betraktelig ned. Foto: Shutterstock

Slik får vi en mer ansvarlig spillpolitikk

På seminaret i forbindelse med regjeringens nye spillmelding, la Actis frem en rekke forslag til bedre vern av norske spillere. 

Vi er glad for at regjeringen i spillmeldingen har satt hensynet til ansvarlighet først. Regjeringen har etter vårt syn falt ned på riktig overordnet konklusjon: enerettsmodellen.

At man går inn for å bevare enerettsmodellen er en anerkjennelse av at spill ikke er en ordinær vare eller tjeneste, men noe som innebærer risiko for avhengighet. Hensynet til ansvarlighet er satt fremst i regjeringens spillmelding, og man anerkjenner at spill ikke er en ordinær vare eller tjeneste, men noe som innebærer risiko for avhengighet.

Over 100 000 nordmenn sliter med spillavhengighet.

Bra, men ikke godt nok

At regjeringen også vil styrke modellen gjennom å lage en felles lov og samle hele spillpolitikken under et departement er også gledelig. I tillegg mener Actis at en sammenslåing av dagens aktører til ett spillselskap bør utredes.

De 140-200 utenlandske selskapene som retter seg mot norske kunder i dag, vil fortsette å utfordre et marked hvor potensialet for økonomisk gevinst er stor. Disse selskapene utgjør fortsatt kun en nisje av markedet og det bør være fullt mulig å begrense og hindre denne aktiviteten. 

Når man først går inn for en enerettsmodell, bør det følge naturlig at manpolitisk prioriterer å benytte seg av de tilgjengelige virkemidlene man har for å trygge denne. Derfor må vi få på plass et bedre vern av norske spillere enn det vi har i dag. 

Derfor foreslår Actis følgende tiltak for å øke vernet om enerettsmodellen:

Blokkering

15 land i EU opererer med ulike løsninger for blokkering av spillnettsider som ikke har lisens til å tilby spill i landet, som for eksempel Danmark, Belgia og Frankrike.

Regjeringen foreslår å utrede en pop-up med forbrukerinformasjon. Det mener vi er en for svak løsning, vi ønsker oss en mest mulig virksom blokkering. Her har eksempelvis Hamar-utvalget utredet og anbefalt en løsning.

Tidligere undersøkelser viser stor støtte til blokkering av spillsider.

Betalingssperre

Vi er glad for at regjeringen vil gjøre betalingssperren mer effektiv og støtter at betalingsforbud oppdateres til å gjelde ny teknologi, inkludert betaling via tredjepartsløsninger.

Vi mener også at Stortinget må følge opp Hamarutvalgets anbefalinger om at:

  • Lotteritilsynet bør kunne kreve årlig rapportering fra bankene på transaksjoner til bestemte spillselskap og betalingsleverandører.
  • Lotteritilsynet bør kunne pålegge bankene å avvise transaksjoner til bestemte spillselskap. 

Registrerte spillere

Vi er glad for at regjeringen setter krav om registrert spill også hos Norsk Rikstoto. Registrering av spillere bidrar til å sørge for at aldersgrenser overholdes, det gir mulighet for ulike løsninger for begrensninger og det gir et kontaktpunkt for å følge opp spillere med problematisk spillatferd.

Actis mener at:

  • Alle norske pengespill som blir tilbudt på digitale plattformer skal ha krav om registrert spill og bruk av andre spilleansvarsverktøy (Hamarutvalget). Dette må også gjelde bingo.

Stopp reklamen

Å redusere faren for spillproblemer handler i stor grad om å dempe reklametrykket folk eksponeres for. Hver time sendes det 64 reklameinnslag for pengespill, og vi vet at det er de med mest tilbøyelighet for spillavhengighet som også er de som lettest blir påvirket av reklame.

Økt reklame fra utenlandske aktører. 

Også den lovlige, regulerte reklamen må begrenses. De nye lotteriene som er lovet lisens, får bruke 15 prosent av omsetningen til markedsføring. Med nye muligheter til å spre reklame billig, nærmest kostnadsfritt i nye kanaler, skapes også et behov for å kunne regulere mengde og omfang.

Actis mener:

  • Norge må fortsette arbeidet med andre avsenderland for å stramme inn muligheten til å sende store mengder spillreklame døgnet rundt.
  • Summen av spillreklame må begrenses og det må utvikles andre målemetoder enn pengebruk.

Strengere sanksjoner

Med nærmere 1600 ulovlige reklameinnslag i døgnet på norske fjernsyn, kan man lure på om lovverket er uklart.

Tvert imot så er lovverket veldig klart: Å promotere spill som ikke har tillatelse til å drive i Norge er ulovlig. Likevel er det en rekke mediebyråer og reklamebyråer som utvikler denne reklamen, og såkalte spillambassadører som bruker sin kjendisstatus til å promotere slike spillselskap.

Ulovlig markedsføring av pengespill

Dagens lovverk gir mulighet til å gå etter disse sakene. Det anerkjenner også spillmeldingen, men vi oppfatter at det skorter litt på viljen.

I dag ligger ansvaret for at regelverket overholdes hos Lotteritilsynet, som har mulighet til å iverksette sanksjoner, som dagbøter. Det har ikke blitt gjort noen gang.

Utenlandske spillselskaper går også etter lokale lag og foreninger, og lover dem pengestøtte. Denne virksomheten er heller ikke lovlig og bør stanses. Her er det behov for å styrke sanksjonsmulighetene. Vektleggingen av disse oppgavene må også tydeliggjøres til Lotteritilsynet.

Actis mener:

  • Sanksjonsmulighetene må styrkes. For eksempel bør Lotteritilsynet få mulighet til å ilegge straffegebyr, ikke bare tvangsmulkt dersom pålegg om stans ikke følges. Dette må ligge på et nivå som antas å ha preventiv effekt.
  • Lotteritilsynet bør ha utvidet mulighet til å granske saker, bl.a. med tilgang til offentlige registre.
  • Lotteritilsynet bør få mulighet til å kreve framlegging av opplysninger.

Sterkere vern av bingospillere

Spillmeldingen viser at det er betydelige problemer knyttet til bingospill, særlig på automater. Over halvparten av spillerne har enten en moderat risikoprofil eller et fullt utviklet spillproblem.

Det er imidlertid liten sammenheng mellom problembeskrivelsen og de politiske forslagene som ligger inne.

Lotteritilsynet har tidligere uttalt at målet er å få bingobransjen tilbake til det nivået de var på før automatforliket, framfor å måle mot det høye nivået de fikk etter forliket, der omsetting gikk fra 400 millioner kroner i året til i underkant 1,4 milliarder kroner på få år.

Av de som har problemer med spill er det en svært stor andel som oppgir Belago og databingo som spill de spiller på.

30-sekundersregelen reduserte omsettingen og fikk ned antallet henvendelser til Hjelpelinjen knyttet til bingo betraktelig. Men fortsatt er omsetningsnivået dobbelt så høyt som i 2006.

Næringshensyn er tillagt for stor vekt i meldingen slik den står nå. Vernet av bingospillere kan ikke være svakere enn vern av andre spillere innenfor enerettsmodellen.

Actis mener: 

  • Bingobransjen må underlegges krav om registrerte spillere og beløpsgrenser for spillene, og den samme «nei-takk»-lista som Norsk Tipping og Rikstoto nå skal ha som myndighetskrav.
  • 30-sekundersregelen må beholdes i den formen den har i dag.
  • Det bør ikke åpnes for å spille bingo hjemmefra. Da mister vi den sosiale kontrollen som oppmøte i bingohallen var ment å ivareta.

Vil du vite mer om spillpolitikk? Last ned vår rapport "Verdier i spill" helt gratis.