Meld deg på vårt nyhetsbrev!

Gambling i form av nettcasino og nettpoker skaper spilleavhengighet. Reguleringer må håndheves strengere.
Når markedsføringen av nettspill blir aggressiv nok, blir veien kortere for flere til økonomisk frittfall og ruin. Foto: Creative commons

Slik får vi en mer ansvarlig spillpolitikk

Spilleavhengighet er et samfunnsproblem. Actis ønsker bedre vern av norske spillere, og fremmet flere forslag i forbindelse med regjeringens spillmelding.

På seminaret i forbindelse med regjeringens nye spillmelding la Actis frem en rekke forslag til bedre vern av norske spillere. Spillmeldingen ble lagt frem i desember 2016.

Actis er glad for at regjeringen i spillmeldingen har satt hensynet til ansvarlighet først. Regjeringen har etter vårt syn landet på riktig overordnet konklusjon: Enerettsmodellen. Den skal blant annet sikre begrensninger i spillreklame.

At man går inn for å bevare enerettsmodellen er en anerkjennelse av at spill ikke er en ordinær vare eller tjeneste, men noe som innebærer risiko for avhengighet. Hensynet til ansvarlighet er satt fremst i regjeringens spillmelding, og man anerkjenner at spill ikke er en ordinær vare eller tjeneste, men noe som innebærer risiko for spilleavhengighet.

Over 100 000 sliter med spilleavhengighet

At regjeringen vil styrke modellen gjennom å lage en felles lov og samle hele spillpolitikken under ett departement, er også gledelig. I tillegg mener Actis at en sammenslåing av dagens aktører til ett spillselskap bør utredes. Et samlet og regulert selskap bør for eksempel kunne resultere i kun ett lovlig norsk nettcasino.

De 140-200 utenlandske selskapene som retter seg mot norske kunder i dag, vil fortsette å utfordre et marked hvor potensialet for økonomisk gevinst er stor. Disse selskapene utgjør fortsatt kun en nisje av markedet, og det bør være fullt mulig å begrense og hindre denne aktiviteten.

Når man først går inn for en enerettsmodell, bør det følge naturlig at man politisk prioriterer å benytte seg av de tilgjengelige virkemidlene man har for å trygge denne. Derfor må vi få på plass et bedre vern av norske spillere enn det vi har i dag.

Actis foreslår følgende tiltak:
 

Blokkering

15 land i EU opererer med ulike løsninger for blokkering av spillnettsider som ikke har lisens til å tilby spill i landet, som for eksempel Danmark, Belgia og Frankrike. Dette viser en aktiv vilje til å begrense både spillreklame og dermed spilleavhengighet.

Regjeringen foreslår å utrede en pop-up med forbrukerinformasjon. Det mener vi er en for svak løsning. Vi ønsker oss en mest mulig virksom blokkering. Her har eksempelvis Hamar-utvalget utredet og anbefalt en løsning. Tidligere undersøkelser viser stor støtte til blokkering av spillsider.

Betalingssperre

Vi er glad for at regjeringen vil gjøre betalingssperren mer effektiv, og støtter at betalingsforbud oppdateres til å gjelde ny teknologi, inkludert betaling via tredjepartsløsninger. Med slike løsninger vil også forekomsten av spillreklame gå ned.

Vi mener også at Stortinget må følge opp Hamarutvalgets anbefalinger om at:

  • Lotteritilsynet bør kunne kreve årlig rapportering fra bankene på transaksjoner til bestemte spillselskap og betalingsleverandører.
     
  •  Lotteritilsynet bør kunne pålegge bankene å avvise transaksjoner til bestemte spillselskap.

 

Vi er glad for at regjeringen setter krav om krever registrert spill også hos Norsk Rikstoto. Registrering av spillere bidrar til å sørge for at aldersgrenser overholdes., det Det gir mulighet for ulike løsninger for begrensninger, og det gir et kontaktpunkt for å følge opp spillere med problematisk spillatferdspilladferd.

Actis mener at alle norske pengespill som blir tilbudt på digitale plattformer skal ha krav om registrert spill og bruk av andre spilleansvarsverktøy (Hamarutvalget). Dette må også gjelde bingo.

Stopp reklamen

Å redusere faren for spilleavhengighetspillproblemer handler i stor grad om å dempe reklametrykket folk eksponeres for. Hver time sendes det 64 reklameinnslag for pengespill, og vi vet at det er de med mest tilbøyelighet for spilleavhengighet som også er de som lettest blir lettest påvirket av spillreklame.

Også den lovlige, regulerte spillreklamen må begrenses. De nye lotteriene som er lovet lisens, får bruke 15 prosent av omsetningen til markedsføring. Med nye muligheter til å spre reklame billig, nærmest kostnadsfritt i nye kanaler, skapes også et behov for å kunne regulere mengde og omfang.

Actis mener at:

  • Norge må fortsette arbeidet med andre avsenderland for å stramme inn muligheten til å sende store mengder spillreklame døgnet rundt
     
  • Summen av spillreklame må begrenses, og det må utvikles andre målemetoder enn pengebruk.

 

Ignorerer et klart, gyldig regelverk

Med nærmere 1600 ulovlige reklameinnslag i døgnet på norske fjernsyn, kan man lure på om lovverket er uklart. Tvert imot  erdet veldig klart: Å promotere spill som ikke har tillatelse til å drive i Norge, er ulovlig. Likevel er det en rekke mediebyråer og reklamebyråer som utvikler denne reklamen, og såkalte "spillambassadører" som bruker sin kjendisstatus til å promotere slike spillselskap.

Dagens lovverk gir mulighet til å gå etterforfølge disse sakene. Det anerkjenner også spillmeldingen, men vi oppfatter at det skorter littdet mangler noe på viljen.
I dag ligger ansvaret for at regelverket overholdes hos Lotteritilsynet, som har mulighet til å iverksette sanksjoner, som dagbøter. Det har ikke blitt gjort noen gangvirkemiddelet har aldri vært brukt.

Utenlandske spillselskaper går henvender seg også etter til lokale lag og foreninger, og lover dem pengestøtte. Denne virksomheten er heller ikke lovlig og bør stanses. Her er det behov for å styrke sanksjonsmulighetene.D Vektleggingen av disse oppgavene må også tydeliggjøres til Lotteritilsynet.

Actis mener at:

  • Sanksjonsmulighetene må styrkes. For eksempel bør Lotteritilsynet få mulighet til å ilegge straffegebyr, ikke bare tvangsmulkt dersom pålegg om stans ikke følges. Dette må ligge på et nivå som antas å ha preventiv effekt.
     
  • Lotteritilsynet bør ha utvidet mulighet til å granske saker, bl.a. med tilgang til offentlige registre.
     
  • Lotteritilsynet bør få mulighet til å kreve framlegging av opplysninger.

 

Bingospillerne må vernes bedre

Spillmeldingen viser at det er betydelige problemer knyttet til bingospill, særlig på automater. Over halvparten av spillerne har enten en moderat risikoprofil eller et fullt utviklet spillproblemspilleavhengighet. Det er imidlertid liten sammenheng mellom problembeskrivelsen og de politiske forslagene som ligger inne.

Lotteritilsynet har tidligere uttalt sagt at målet er å få bingobransjen tilbake til det nivået de var på før automatforliket, framfor å måle mot det høye nivået de fikk etter forliket, der omsetting gikk fra 400 millioner kroner i året til i underkant 1,4 milliarder kroner på få år. Av de som har problemer med spill er det en svært stor andel som oppgir Belago og databingo som spill de spiller på.

30-sekundersregelen reduserte omsettingen og fikk ned antallet henvendelser til Hjelpelinjen knyttet til bingo betraktelig. Men fortsatt er omsetningsnivået dobbelt så høyt som i 2006. Næringshensyn er tillagt for stor vekt i meldingen slik den står nå. Vernet av bingospillere kan ikke være svakere enn vern av andre spillere innenfor enerettsmodellen.

Actis mener:

  • Bingobransjen må underlegges krav om registrerte spillere og beløpsgrenser for spillene, og den samme «nei-takk»-lista som Norsk Tipping og Rikstoto nå skal ha som myndighetskrav.
     
  • 30-sekundersregelen (en tidssperre for pengepåkast) må beholdes i den formen den har i dag.
     
  • Det bør ikke åpnes for å spille bingo hjemmefra. Da mister vi den sosiale kontrollen som oppmøte i bingohallen var ment å ivareta.