Meld deg på vårt nyhetsbrev!

Alkohol har en rekke negative bivirkninger
Alkohol virker negativt på over 200 sykdommer, for eksempel kreft. Foto: Pexels

Alkohol er ikke sunt

Skadelig alkoholbruk er en av de fem viktigste årsakene til sykdom, skader og død i verden.

Mengden som drikkes, drikkemønsteret og kvaliteten på alkoholen er tre faktorer som påvirker hvor store de alkoholrelaterte skadene blir.

Alkoholdrikking virker negativt på mer enn 200 sykdommer. Det er en sammenheng mellom mengden som drikkes, og risikoen for å utvikle en alkoholrelatert sykdom. Jo mer som drikkes, jo større risiko.

Unge drikker stadig mindre.

I 2012 regnet man med at av 3,3 millioner dødsfall på verdensbasis, skyltes nesten 6 prosent alkoholbruk. Mer enn halvparten av disse skyldtes sykdommer knyttet til alkoholbruk (hovedsakelig diabetes, hjertesykdommer, kreft og organsykdommer inkludert leversykdommer).

I Norge er alkohol den femte viktigste dødsårsaken for menn mellom 15 og 49 år.

10 ting du bør vite om ungdom og alkohol.

Drikkemønster påvirker

Det er ikke bare mengden alkohol som påvirker risiko for skade, men også drikkemønster over tid. For eksempel er det mindre risiko for langtidsskader hvis man vanligvis drikker alkohol ved måltider, sammenlignet med å drikke samme mengde alkohol utenom måltider. Det er mindre skadelig for en person å drikke to små øl hver dag enn å drikke 14 små øl hver lørdag.

Slik virker alkohol på kroppen.

Personer med et «vanlig» alkoholkonsum står for de fleste alkoholskadene, ikke alkoholavhengige eller «alkoholikere». Dette er i hovedsak skader som oppstår i forbindelse med beruselse, som bruddskader, hodeskader, trafikkog drukningsulykker, fallskader slagsmål og vold.

Fylla er skadelig

I Norge har vi en drikkekultur som i stor grad kjennetegnes av beruselsesdrikking, eller «fylla». Hva som defineres som beruselsesdrikking varierer, men vanligvis betegnes det som beruselsesdrikking hvis man drikker fem alkoholenheter eller mer i løpet av relativt kort tid, for eksempel noen timer eller en kveld.

Grensene for hva som regnes som beruselsesdrikking er basert på voksne. Unge har mindre kropper, og tåler derfor mindre alkohol. Måten alkohol absorberes kroppen varierer etter kjønn og alder, og unge får høyere promille enn voksne ved samme alkoholinntak.

Man kan bli avhengig av alkohol.

Ifølge en undersøkelse gjort i 2012-2013 er det er mest risikodrikking blant menn, spesielt i aldersgruppen 16-50 år.

Blant kvinner er det mest risikodrikking i aldersgruppen 16-30 år. Dette er personer som ikke nødvendigvis har et alkoholproblem, men som har større risiko for å oppleve negative konsekvenser av alkoholdrikking, som skader, og det er også en fare for å utvikle misbruk eller avhengighet over tid.

Jevnlig beruselsesdrikking er assosiert med dårligere fysisk og mental helse, dårligere livskvalitet og større risiko for å utvikle en avhengighet.

Forandrer hjernen

Flere studier tyder på at fyllekuler, altså det å drikke mye over kort tid, kan føre til fysiske endringer i hjernen. Det har blitt observert endringer i frontallappen, den delen av hjernen som styrer blant annet impulskontroll og oppmerksomhet.

Kvinner drikker seg syke.

Forskere har sett på 38 studier som undersøker hvordan det å drikke mye på kort tid i ungdomsårene påvirker flere deler av hjernen. Personene som ble undersøkt var mellom 15 og 24 år, og gikk på en «fyllekule» minst én gang i måneden.

Drikkingen ble definert som «fyllekuler» dersom guttene drakk mer enn fem enheter og jentene fire på under to timer. Dette er en vanlig definisjon på beruselsesdrikking blant voksne.

Forskerne fant at de delene av hjernen som er viktige for selvkontroll, korttidsminne, evnen til å lære og risikovurdering, ble både mindre og tynnere hos dem som drakk mye på kort tid som tenåringer. Unge som ofte drikker mye på kort tid, kan få svekket evnen til å vurdere risikoen ved å gjøre noe opp mot hva man får ut av det.

Skader leveren ...

Ved gjentatt alkoholdrikking øker risikoen for endringer i kroppens organer. I tillegg til hjernen, kan alkohol påvirke blant annet nervesystemet, leveren og blodtrykk.

Hos voksne øker risikoen for organsykdommer ved et daglig alkoholinntak på rundt to til tre enheter. Mage, tarm, bukspyttkjertelen kan også ta skade av langvarig høyt alkoholinntak.

I tillegg er det risiko for hjerneslag og infeksjonssykdommer. Leversykdom er relativt vanlig hos langvarige storkonsumenter av alkohol, og den mest alvorlige formen fører til leversvikt og død.

Hos unge er beruselsesdrikking assosiert med større risiko for leversykdom, hjertesykdom, høyt blodtrykk, slag og kreft senere i livet.

... og hjertet

Alkohol påvirker hjertet på flere måter. Når man drikker alkohol, øker pulsen og blodtrykket. På lang sikt er det en tydelig sammenheng mellom alkoholinntak og hjerte- og karsykdommer.

Generelt er det slik at jo mer alkohol man drikker, jo større blir sjansen for å bli syk. Blant annet øker risikoenfor høyt blodtrykk, forstyrret hjerterytme, skade på hjertemuskelen og hjertesvikt.

Det er også rapporter som tyder på at det er en sammenheng mellom høyt akutt alkoholinntak (at man drikker mye på en gang) og plutselig hjertesvikt. I tillegg inneholder alkohol mye kalorier. Høyt inntak av alkohol kan bidra til overvekt, som igjen er negativt for hjertet.

Kan være kreftfremkallende

Alkohol er en av de mest kjente årsakene til kreft. På verdensbasis skyldes en femtedel av de alkoholrelaterte dødsfallene kreft.

Jevnlig bruk av alkohol øker risikoen for å få kreft, spesielt kreft i munn og svelg, spiserør, strupe, tykktarm, endetarm, lever og bryst. Det gjelder både dersom man drikker mye på en gang eller litt av gangen.

Risikoen for kreft i munnhule, svelg og strupe mangedobles dersom man også røyker samtidig som man drikker alkohol, sammenlignet med om du verken røyker eller drikker.

På grunn av kroppslige forskjeller er det farligere for kvinner å ha et høyt alkoholkonsum enn for menn. Det er en tydelig kobling mellom alkohol og brystkreft.

Å drikke litt alkohol hver dag øker risikoen for brystkreft med 10-12 prosent, ifølge en forskningsgjennomgang av nesten 100 studier. Å jevnlig drikke seg full i ungdomstiden øker faren for å få kreft, lever-, hjerte- og karsykdommer senere i livet.

Kilder:
WHO (2014) Management of substance abuse. Country profiles 2014, Patterns of drinking scoreHeavy episodic drinking among drinkers
Haugland, S.H. (2015) Risikofylt alkoholbruk på tvers av generasjoner
FHI (2016) Selvmord tar flest unge liv i Norden
Siquera, L. og Smith V.C. (2015) Binge Drinking
Halkjelsvik T. og Storvoll E. (2014) Andel av befolkningen i Norge med et risikofylt alkoholkonsum målt gjennom Alcohol Use Disorders Identification Test (AUDIT)
Mørland, J. og Waal, H. (2016) Rus og avhengighet
Cservenka A. og Brumback T. (2017) The Burden of Binge and Heavy Drinking on the Brain: Effects on Adolescent and Young Adult Neural Structure and Function
Hjermann, I. (2001) Alkohol og hjerte- og karsykdom
Cancer Resarch UK (2016) How alcohol causes cancer
Kreftforeningen, Alkohol og kreft.
Allen, N.E., Beral, V., Casabonne, D., Kan, S.W., Reeves, G.K., Brown, A. og Green, J. (2009) Moderate alcohol intake and cancer incidence in women.