Meld deg på vårt nyhetsbrev!

Alkohol - ikke for hjertets skyld

Mediene presenter med jevne mellomrom funn fra enkeltstudier som viser en mulig positiv effekt av alkohol på hjerte- og karsykdommer. Oppslagene er ofte ledsaget av overskrifter som melder om at ett glass rødvin om dagen er bra for hjertet. Forskning som tyder på det motsatte, skrives i mindre grad om. Det er derfor viktig med systematiske gjennomganger og vurderinger av all relevant forskning, slik at det ikke dannes et skjevt bilde.

I 2010 ble det beregnet at alkohol var årsaken til over 800 000 kardiovaskulære dødsfall globalt (Global Burden of Disease study 2010).

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har gjennomgått nyere forskning om sammenhengen mellom alkoholforbruk og risikoen for hjerte- og karsykdommer (Lidal, Denison, Mathisen 2013). Sentrale funn fra dette arbeidet er blant annet:

  • Betydelig økt risiko for såkalt iskemisk hjerneslag, eller hjerneinfarkt (den mest vanlige typen) ved et høyt alkohol-
  • inntak. For hemoragisk hjerneslag (hjerneblødning), er risikoen økt ved inntak av 50 og 100 gram alkohol per dag.
  • Et daglig inntak av 100 gram alkohol firedobler risikoen for høyt blodtrykk, men risikoen øker trolig også ved et daglig alkoholinntak på 25 til 50 gram (tilsvarer ca. 2-4 enheter alkohol).
  • Et daglig inntak av bare 30 gram alkohol kan forårsake høyt blodtrykk (hypertensjon). Hypertensjon kan være spesielt knyttet til et drikkemønster hvor en drikker sjeldent, men mye.

Kunnskapssenteret fant også at risikoen for atrieflimmer trolig øker ved inntak av mellom 24 og 120 gram alkohol. Risikoen for hemoragisk hjerneslag, høyt blodtrykk og atrieflimmer økte med økende alkoholmengde.

Kunnskapssenteret kunne imidlertid ikke konkludere med at alkoholbruk økte risikoen for koronarsykdom (angina pectoris og hjerteinfarkt) og død relatert til koronarsykdom og hjerneslag, fordi forskningsgrunnlaget for svakt. Det betyr ikke at det ikke er en sammenheng mellom alkohol og disse sykdommene, men at det foreløpig er uavklart hvorvidt alkohol har en påvirkning.

En annen negativ effekt av et høyt alkoholinntak er alkoholisk kardiomyopati, noe som omfatter forstørret hjertekammer, en unormal sammentrekning av hjertemuskelen og andre patologiske endringer (Landsforeningen for hjerte- og lungesyke 2013).

Inntrykket som er etablert, blant annet i mediene, om at litt alkohol er bra for å forebygge hjerte- og karsykdom, er i beste fall ønsketenkning. En internasjonal forskergruppe gikk for noen år siden igjennom de mange undersøkelsene som tilsynelatende viser en beskyttende virkning av litt alkohol. Forskerne fant at inndelingen i ulike grupper ut fra alkoholvanene som regel har vært misvisende. De har blant annet påvist at blant dem som alltid har vært avholdende, viser studiene som er gjort ingen overhyppighet av hjerteinfarkt. Oversykeligheten hos ikke-drikkerne skyldes særlig forhenværende alkoholbrukere, som har en stor oversykelighet – mange har trolig vært stordrikkere tidligere (Fekjær 2008).