Meld deg på vårt nyhetsbrev!

Allergener i alkohol

Ifølge Norges astma- og allergiforbund får mer enn 40 prosent av befolkningen allergiske reaksjoner en eller flere ganger i løpet av livet. Hvor mange som opplever overfølsomhetsreaksjoner er ikke kjent.

Egg, melk, gluten, sulfitter og aminer er blant de vanligste allergifremkallende stoffene (allergenene) vi finner i forskjellige alkoholholdige drikker.

Matvarer som inneholder aminer kan gi intoleranser som symptomer som hodepine og ubehag hos personer uten tilstrekkelig enzymer til å bryte ned aminene. Eksempler på slik mat er sjokolade, modne oster, dypvannsfisk, spekemat, jordbær og rødvin. Histamin er et amin som kan fremkalle denne typen reaksjoner, og rødvin inneholder mye histaminer. I tillegg reduseres kroppens evne til å bryte ned histamin ved alkoholinntak. Dette gjør at personer som er følsomme for histamin lettere får hodepine ved moderat inntak av rødvin, men ikke nødvendigvis av andre matvarer med høye histaminmengder.

Melk (kasein) og egg (albumin) brukt som klaringsmiddel i cider og vin er nå merkepliktig for produkter produsert etter 2012. I selve filtreringsprosessen anvendes proteiner fra egg og melk for å klarne væsken og fjerne eventuelle små, geléaktige klumper som kan finne i ubehandlet vin. Filtreringen påvirker både utseende og smak, men klarningen kan føre til at produktene inneholder rester av proteiner fra egg eller melk.

Gluten er en proteingruppe som finnes i en rekke kornsorter. Enkelte barn og voksne blir syke av å spise hvete og andre glutenholdige kornsorter. Årsaken kan være cøliaki, annen glutenintoleranse eller hveteallergi. De fleste øltyper inneholder gluten.

Sulfitter brukes for å bevare matens smak og farge, de hemmer bakterievekst, hindrer bruningsreaksjoner og bidrar til å øke holdbarheten. Sulfitter frigjør svoveldioksid (SO2), som er den aktive komponenten i bevaring av mat og medisiner. Sulfitter kan forekomme naturlig i lave doser i løk og kål, og som følge av gjæring av øl og vin.

Reaksjonen på sulfitt er ikke allergisk. Sulfitter kan utløse astmaanfall både hos barn og voksne. Man vet ikke helt hvordan, men når maten når fram til magesekken frigjøres svoveldioksiden, som igjen inhaleres og påvirker luftveiene. Det kan dreie seg om spesifikk kjemisk overfølsomhet med defekt i et sulfitt-deoxygenase enzym. Elveblest-reaksjoner forekommer også. Sannsynligheten for å reagere er større jo høyere konsentrasjoner som finnes i matvaren.

Sulfittinnhold må i dag merkes med tydelig skrift dersom de tilsatte sulfittene frigjør mer enn 10 mg SO2 per kilo matvare/drikke (10ppm) (NAAF 2006).

Kilde: NAAF (2006) «Fakta om allergi» Faktaark. Hentet fra: www.naaf.no/allergi