Meld deg på vårt nyhetsbrev!

Fakta om benzodiazepiner

Benzodiazepiner er reseptbelagte medikamenter, men finnes også på det illegale markedet. I de siste årene har det i tillegg kommet flere nye benzodiazepinlignende rusmidler på markedet, såkalte Research chemicals, som selges ulovlig på nettet.

Benzodiazepiner er narkotikalistet. Det betyr at hvis du ikke har resept på det, er det ulovlig og regnes som narkotika på samme måte som heroin, amfetamin, cannabis o.l.

Benzodiazepiner er et dempende medikament og virker beroligende og muskelavslappende. Legemiddelet brukes i medisinsk hensikt for å behandle tilstander som angstlidelser, kramper, søvnvansker og epilepsi.

Flere grupper benzodiazepiner finnes på markedet. Disse er mest vanlige i Norge:

  • Diazepam: Vival, Valium, Stesolid
  • Oxazepam: Sobril, Alopam
  • Klonazepam: Rivotril
  • Flunitrazepam: Flunipam, Rohypnol (nå avregistrert)
  • Alprazolam: Xanor
  • Zopliklone: Ikke et benzodiazepin, men et benzodiazepinlignende legemiddel. De mest vanlige er Imovane, Stilnoct og Zopiclone.

Den vanligste inntaksmåten er oralt, i tablettform. Det forekommer at mennesker som misbruker benzodiazepiner løser dette opp og injiserer det. I misbruksammenheng forekommer det også at tablettene knuses og sniffes gjennom nesen.

Korttidseffekter

Vanlige virkninger er avslappethet, trøtthet og sløvhet. Hukommelsen og reaksjonsevnen svekkes. Økt impulsivitet og aggressivitet kan forekomme, også ved små doser. I kombinasjon med andre rusmidler øker sjansen for en slik reaksjon.

Ved injisering kan uoppløste hjelpestoffer, som bindemidler, fyllstoffer og glattemidler, havne som partikler i lungene. Der kan de tette små blodårer og gi lungeemboli (blodpropp i lungene), eller medføre en lokal, kronisk betennelse. Det er dessuten fare for infeksjoner. Rusvirkningen kan også oppleves annerledes ved injeksjon; ved at for eksempel virkningen kommer fortere.

Dersom man inntar benzodiazepiner for å oppnå rus, vil rusen vanligvis komme etter 10-60 minutter og kan vare i flere timer.

Hva gjør jeg om noen tar for mye benzodiazepiner?

Benzodiazepiner er ikke veldig giftige, og høye doser trengs før det regnes som potensielt dødelig. Ved inntak av for høye doser kan det oppstå såkalte paradoksaleffekter; dvs. at i stedet for en beroligende virkning kan brukeren reagere med utagerende, og til dels farlig atferd.

Blandingsbruk

Noen kombinerer benzodiazepiner med andre rusmidler, enten for å forsterke effekten av rusmidlene eller for å dempe bivirkninger av et annet rusmiddel. Ved misbruk er det ikke uvanlig å ta mye større doser enn medisinsk anbefalt.

Kombinert med andre medikamenter eller rusmidler (også alkohol!), kan benzodiazepiner være svært farlig. Symptomer ved forgiftning med benzodiazepiner er uregelmessig og nedsatt pustefrekvens, nedsatt bevissthet, blodtrykksfall, langsom hjertefrekvens, nedsatt muskeltonus og nedsatt kroppstemperatur. Ved blandingsbruk, særlig med andre dempende stoffer, kan respirasjonshemning, koma, pustestans og død forekomme.

Er du i tvil om noen har fått i seg for mye benzodiazepiner, eller benzodiazepiner kombinert med alkohol eller andre rusmidler, ring Giftinformasjonen på 22 59 1300 22 59 1300 , eller AMK på 113.

Langtidseffekter

I medisinsk behandling anbefales det kortest mulig behandlingstid, da benzodiazepiner er avhengighetsdannende. Det er vanlig å utvikle en toleranse, noe som vil si at man må ta større doser for å oppnå samme effekt.

Abstinenser kan forekomme etter lengre tids bruk. Angst, kvalme, kramper, hjertebank, økt puls og blodtrykk er symptomer på benzo-abstinenser. Nedtrapping kan dempe abstinensene, og anbefales å gjøres i samråd med lege. I enkelte tilfeller kan det være nødvendig med behandling på institusjon.

Benzodiazepiner og bilkjøring

Benzodiazepiner tilhører gruppen trafikkfarlige legemidler. Fra 1. februar 2012 er det innført «promillegrense» for flere legemidler, deriblant benzodiazepiner. Det betyr at hvis du kjører bil med mer benzodiazepiner i blodet enn det som loven sier er den faste grensen for benzodiazapiner, kan det medføre straffeansvar.

Kilde/les mer hos: Folkehelseinstituttet/Rustelefonen.no