Meld deg på vårt nyhetsbrev!

Heroinassistert behandling i Norge

Ønsket målgruppe for heroinassistert behandling (HAB) er problembrukere av heroin som ikke nyttiggjør seg annen behandling, og som klarer å tilpasse seg det strenge regimet behandlingsformen krever. I Forskningsrådets rapport fra 2011 heter det at et rimelig anslag på antall HAB-pasienter i Norge kan være 400-500 personer. Dette er omtrent samme antall som ble stipulert som målgruppe for LAR, da LAR-programmet var under planlegging. I dag er over 7000 pasienter i LAR-programmet.

Mye tyder derfor på at effektene av HAB er svakest for den delen av målgruppen som har størst behov for et alternativt eller utvidet tilbud til substitusjonsbehandling. Dessuten ser vi at store deler denne gruppen ikke er inkludert i de internasjonale forsøkene med slik behandling. Gravide, heroinbrukere som har hatt avbrudd i bruk av heroin siste 12 måneder, mennesker med alvorlig psykisk eller fysisk sykdom eller som venter på å sone dom, har stort sett vært ekskludert (Strang, Groshkova og Metrebian 2012).

Forskningsrådet arrangerte i 2011 en konsensuskonferanse om HAB. Et bredt sammensatt panel, hvor også brukerne var representert, utarbeidet en rapport rapporten, som i hovedsak bygger på materiale og innlegg fra konsensuskonferansen. Rapporten tar for seg etiske, juridiske og kostnadsmessige implikasjoner av å åpne for HAB. Panelet konkluderte med at kunnskapsgrunnlaget for å innføre heroinassistert behandling i Norge er svakt. Det ble ansett at internasjonale erfaringer med HAB bare er «beskjedent bedre enn effektene av annen substitusjonsbehandling» (med metadon eller buprenorfin).

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten gjennomgikk forskningen på feltet i 2011 (Dalsbø, Håvelsrud, Harboe, Reinar, Mørland og Jamtvedt 20144). Her konkluderte man blant annet med at det ikke er påvist signifikant forskjell mellom pasienter som får metadon og pasienter som får heroin når det gjelder dødelighet. Internasjonale studier viser også stort frafall fra heroinassistert behandling i løpet av få år. Det er indikasjoner på at frafallet er størst blant pasienter med svakt nettverk, dårlig helse og svak sosial fungering (Forskningsrådet 2011).

Politisk diskusjon

I desember 2013 ønsket Avdeling for rusmedisin ved Haukeland universitetssykehus å dele ut gratis heroin til de tyngste rusmisbrukerne. Helseminister Bent Høie (H) ga klar beskjed om han kom til å si nei til en slik søknad. Senere har samme avdeling, ledet av Ola Jøsendal, ønsket å søke Helsedepartementet om et forskningsprosjekt med heroinassistert behandling. Dette ble i februar 2014 stanset fra politisk hold.

I januar 2015 la Arbeiderpartiets helseutvalg frem et forslag til ny helsepolitikk der et flertall i utvalget ønsker å innføre et forsøk med heroinassistert behandling, mens et mindretall ikke ønsket dette. SV la i mars frem et representantforslag i Stortinget om å åpne for HAB. Venstre har programfestet ønske om å innføre behandlingsformen i partiprogrammet 2013-17, og fremmet representantforslag om «å innføre heroinassistert behandling for de aller tyngste brukerne som ikke har hatt nytte av annen medikamentell behandling», i februar 2015.

Les også Heroinassistert behandling – internasjonale erfaringer og Heroinbehandling i Danmark

Kilder