Meld deg på vårt nyhetsbrev!

Heroinassistert behandling – internasjonale erfaringer

Rundt 700 000 av Europas 1,3 millioner tunge rusmisbrukere får i dag behandling med substitusjonsmedisin som metadon eller subutex (EMCDDA 2012). Rekrutteringen inn til heroinbruk, og også behandling for slik avhengighet, ser ut til å minske (EMCDDA 2014). Men én gruppe faller gang på gang ut av behandlingsoppleggene. Funn fra internasjonale studier tyder på at kontrollert utdeling av medisinsk heroin kan være effektivt for disse som man ikke har klart å hjelpe ut av rusbruk på annen måte, heter det i EMCDDA-rapporten fra 2014.

The Cochrane Collaboration, som har en av verdens mest anerkjente medisinske databaser, har to gjennomganger av alle studier av heroinforskrivning. Cochrane (2005) viste ingen forskjeller mellom metadonforskrivning og heroinforskrivning hva gjaldt helsemessige forhold, retensjon i behandlingsprogram (hvor lenge man står i behandling), eller andre mål. Den nyeste metastudien, utført i 2011, hadde også med de nyeste studiene fra Storbritannia og Canada. 2011-rapporten finner positive resultater med tanke på retensjon og bruk av illegal heroin, men heller ikke her er det klare signifikante funn på reduksjon av annen kriminalitet, dødelighet eller sosial fungering. Den finner også signifikant flere bivirkninger ved heroinbehandling enn ved metadon. Dette får forfatterne til konkludere med:

«considering the higher rate of serious adverse events, the eventual risk-benefit balance of heroin prescription should be carefully evaluated before its implementation og at  the open question is whether it is advisable to allocate patients to the provision of more expensive medications instead of trying to address more effectively the identified health and social predictors of non-compliance and relapse». (Cochrane 2011:15).

En artikkel i British Journal of Psychiatry (Byford, Barrett, Metrebian, Groshkove, Cary, Charles, Lintzeris og Strang 2013) konkluder med at det kan være mer kostnadseffektivt å behandle rusmisbrukere med heroin enn med metadon – til tross for at selve behandlingen er dyrere. Studien viser at de som får heroin begår færre lovbrudd enn før, noe som gir en økonomisk besparelse for samfunnet. Forskerne tar imidlertid betydelig forbehold, fordi studien var relativt kortvarig. Men også EUs narkotikabyrå EMCDDA (2012) peker på en slik positiv økonomisk sammenheng. Resultatet av slike studier vil imidlertid være svært avhengig av utvalget som er rekruttert til behandlingen.

En fersk gjennomgang av det britiske substitusjonsbehandlingsprogrammet, RIOTT, finner derimot ingen klar fordel av heroin fremfor metadon da de så på annen narkotikabruk, kriminalitet, fysisk og mental helse innenfor den undersøkte perioden:

«Supervised injectable heroin treatment and supervised injectable methadone treatment showed no clearly identified benefit over optimized oral methadone in terms of wider drug use, crime, physical and mental health within a 6-month period, despite reducing street heroin use to a greater extent. However, all interventions were associated with improvements in these outcomes.» (Metrebian, Groshkova, Hellier, Charles, Martin, Forzisi, Lintzeris, Zador, Williams, Carnwath, Mayet, Strang 2014).

Les også: Heroinassistert behandling – Danmark

Kilder