Meld deg på vårt nyhetsbrev!

MDMA og ecstasy-lignende stoffer

MDMA ble patentert i 1913 som et appetittdempende middel. Stoffet ble imidlertid aldri markedsført. MDMA kom på narkotikalisten i Norge i 1986, og ble kjent i rave- og house-miljøene som ecstasy. Denne betegnelsen brukes også om de beslektede stoffene MDA og MDEA.

Ecstasy selges vanligvis som tabletter. En dose MDMA er på 50 – 150 mg, men innholdet i tablettene varierer veldig. I den senere tid har det kommet ecstasy på markedet som inneholder lite eller ingenting av dette stoffet. En pille koster 150 – 300 kr.

Virkninger

Ecstasy kan karakteriseres både som sentralstimulerende og hallusinogent. Effekten avhenger av hva som er i tabletten og hvor sterk den er, samt hvilken sinnsstemning og forventninger den som inntar stoffet har. Virkningen av det samme stoffet varierer fra person til person. Etter inntak av MDMA gjennom munnen kan det ta 30-60 minutter før rusvirkningen kommer. Ecstasy kan påvises i blodet i omtrent ett døgn etter inntak, og i urinen i noen dager.

Virkningen kan deles i tre ulike faser:

Oppturen: Denne fasen varer vanligvis 5-10 minutter, og kan være en tøff opplevelse. Kroppstemperaturen og hjerterytmen øker, og dette kan gir en varm følelse. Pupillene blir store, og man kan få problemer med å fokusere. Det kan også oppstå en periode med forvirring som virker skremmende, og mange får panikk på dette stadiet. Noen opplever kvalme og brekninger.

Turen: Rusen varer som oftest 4-8 timer. Man kan føle seg våken og opplagt, eller full av energi og interessert i folk og verden rundt seg. Sansene føles skjerpet, og alt oppleves positivt.

Nedturen: Nedturen kan vare i timer eller skje raskt. Man føler seg sliten og deprimert. Fordi man tømmer kroppens energilagre vil man kjenne seg fysisk utmattet når effekten av stoffet avtar.

Ecstasy gir økt puls, blodtrykk og kroppstemperatur. Fysisk aktivitet, som dansing, forsterker disse faktorene. Resultatet kan bli overbelastning på hjerte og kretsløp, som fører til hjerteinfarkt eller hjerneblødning. Personer med hjertefeil er spesielt utsatt, men det kan også skje friske personer.

Ecstasy og psykiske problemer

Egenskapene ved MDMA kan utløse psykiske lidelser. Hvis man bruker ecstasy regelmessig, kan man bli deprimert, og hverdagen virker kjedelig og meningsløs. Søvnproblemer er utbredt blant ecstasybrukere. Man kan også få ulike typer angst og paranoia – panikkangst kan inntreffe selv lenge etter at stoffet ble tatt. Humørsvingninger og hukommelsestap kan forekomme.

Kilde/les mer hos: Rustelefonen.no